Spørsmål og svar

Jente, 15

Hei! Jeg begynte nettopp på videeegående og jeghar det litt vanskelig. Greia er at jeg sliter litt sosialt. Jeg har en del venner jeg føler jeg kan snakke med i småpausene som varer 5/15 min. Problemet er at jeg ikke føler meg ike komfortabel i lunsjen. I kantina setter jeg meg ofte med en jentegjeng med et par jeg kjente fra før. jeg føler at jeg ofte blir forlatt utenfor samtaler, og jeg sitter på kanten av bordet. Jeg føler meg litt usynlig når jeg sitter der. Jeg er alltid stressa før storefri. Det er ikke mange plasser i kantina der jentegjengen sitter. Mange i gjengen holder av plasser til hverandre og sånt, men ingen passer på en plass til meg. Det har gått bra helt til i dag. i dag var det ikke en plass til meg. Jeg gikk en tur i nærområdet i lunsjen slik at ingen skulle se meg sitte alene. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Jeg har aldri hatt sosiale problemer før, men nå har alle liksom gjenger, og jeg føler meg utenfor. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det er vondt å ikke føle seg inkludert i gjengen.

Dessverre er det mange ungdommer som føler seg utenfor og det er spesielt vanskelig i ungdomstiden, når det å være en del av et fellesskap er viktig for mange.

Du skriver at du har en del venner du kan snakke med i de korte pausene. Kanskje du kan lage litt avtaler da? Spørre om dere skal gå sammen i lunchen eller finne på noe sammen i lunchen?

Kanskje kan du være ærlig med noen, og si at du er redd for å bli stående uten en plass i kantina. Det tror jeg alle vil forstå og det er sikkert andre som er redd for det samme.

Hvis du tørr å være ærlig og kanskje litt sårbar, tror jeg andre vil kjenne seg igjen i deg og kanskje (forhåpentligvis) kan du knytte noen nærmere deg.

Gode, nære vennskap, er ofte basert på det å tørre å by på seg selv, sine feil og mangler, sin frykt og sin sårbarhet.

Hva med å ta initiativ, og invitere til en jentekveld? Eller bare høre med noen om de vil være med på kino / cafe eller lignende?

Selv om du føler deg avvist og frykter ny avvisning, er det viktig at du ikke gir opp, men fortsetter å ta sosiale sjanser.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.9.2023