Jeg føler meg utenfor og trenger nye venner. Hvordan skal jeg gjøre det?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du føler deg så alene som du gjør.

Det å være ungdom er en tøff tid der mange endrer seg veldig. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de blir ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Akkurat som du skriver at du blir ikke alltid invitert med av andre. Mange ser ikke helt alle rundt seg og tenker ikke på konsekvenser av deres handlinger som kan såre. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere, da de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du ikke har venner som ser deg for den du er.

For deg som blir rammet av dette så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette.

Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra når du føler deg utestengt eller ikke blir bedt med på det som skjer og tørre å fortsette med å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene i en gjeng, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Selv om dette er helt normalt, så er det også stressende å være i den situasjonen du er i nå. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Det å snakke om at livet består ikke bare av å være glad, men også av usikkerhet, redsel, tristhet, sinne osv. Alt av følelser blir jo forsterket og alle har det slik, men noen kamuflerer dette veldig. Kanskje må du være den som tør og snakke om dette for å klare å gjøre den endringen du trenger. Det å bi stett og forstått også når dagene er vanskelig er viktig. Ungdommer er ikke så flinke til å vise dette, nettopp av redsel for å være annerledes. Da skapes denne fasaden du kjenner på nå som egentlig bare er vond å være i. Tenker at mange rundt deg har det nok slik som deg, det må bare noen til å for å sprekke denne boblen. Kanskje kan det være deg? Klarer du ikke å gjøre dette på skolen så er det mange som prøver å finne seg venner med samme interesser. det kan være lettere å være sammen da. Det kan være igjennom idrett, politikk, ungdomsråd, frivillige organisasjoner osv. Kanskje kan det bli din løsning for å komme deg i kontakt med nye venner.

Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.