Jeg føler meg alene i vennegjengen. Hva gjør jeg?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Skjønne godt at du synes det er slitsomt å ha det slik du beskriver.

Det å være ungdom er en tøff tid der mange endrer seg veldig. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de blir ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Språket blir stykt og skjellsord kan bli mer og mer vanlig i ungdomsspråket og det skjer en usynlig testing av grenser. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere når de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du ikke har venner som ser deg for den du er.

For deg som blir rammet av dette så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette.

Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres oppførsel, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra når du ikke føler deg inkludert og tørre å fortsette å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er mange som føler seg helt alene i en gjeng, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det er også slik at utestenging skal ikke skje, selv om vi vet at det skjer. En av grunnene kan være at det er tøft å stå i mot og tøft å be om hjelp. Det kan kanskje være fint for deg å fortsette å snakke med helsesykepleier. Håper også at dine foreldre kan hjelpe deg med å snakke med skolen om dette, kanskje kan det tas opp i undervisning generelt- det å ha et trykt klasse- og vennemiljø. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre.

Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på å ha det slik du har det nå og du bør få hjelp til å styrke deg når du ikke føler deg inkludert eller at de bare går. Det å heve blikket og tørre og si ifra er en øvelse som er fin å trene på.

Håper at du får hjelp og en bedre hverdag. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Helsesykepleier

ung.no.