Hvorfor hater alle meg så masse?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er så mange som sliter med å være sosial på skolen, de føler at ingen vil være sammen med dem eller at alle heter en eller annen og de føler ikke at de har noen interesse av dem. Dette er veldig slitsomt og ikke minst dumt fordi det er jo på skolen og i klassen at man skal være mange timer hver dag. Å da hate eller ikke like noen er ikke en god følelse og det er ikke da rart at mange føler seg så alene.

Det å være ungdom er en tøff tid der mange endrer seg veldig. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de blir ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Språket blir stykt og skjellsord blir mer og mer vanlig i ungdomsspråket og det skjer en usynlig testing av grenser. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere når de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du ikke har venner som ser deg for den du er.

For deg som blir rammet av dette så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Husk også at selv om mange kan virke veldig forskjellig fra deg, så betyr det ikke at de er dumme eller teite. Det å finne ulikheter kan være veldig spennende og nye vennskap kan oppstå. Det viktigste er å tørre å prøve å bli kjent med andre. Kjenne på det ubehaget der du må tørre å prøve dette. Tenker nye tanker som ikke bare er negative og kjenne på at du gradvis tør å nærme deg noen, også uten redsel for å bli såret. Mange blir i allefall såret hvis de ikke prøver.

Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre. Synes også at du skal snakke med lærer om dette. Lærer kan hjelpe deg med å komme i grupper eller sitte sammen med noen i klassen din som du kan begynne å øve deg på. Får du dette til så har du vært veldig flink og har fått en god start. Husk at det er nok bare du selv som kan gjøre en endring da alle er så opptatte med seg selv at de kanskje ikke helt ser at du er så alene som du er. Da er det du som må ta tak i din egen situasjon for å få en bedre hverdag.

Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på å ha det slik du har det nå og du bør få hjelp til å styrke deg når du prøver.

Håper dette er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier