Jeg savner venninnen min. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har det slik. Det er helt forståelig at du blir trist når du har det slik du skriver. Det å ha en bestevenn er så viktig i ungdomsårene, så at du savner henne er helt forståelig.

Det å være ungdom er en tøff tid der mange endrer seg veldig. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de blir ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Språket blir stykt og skjellsord blir mer og mer vanlig i ungdomsspråket og det skjer en usynlig testing av grenser. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere da de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du ikke har venner som ser deg for den du er. Det er også mange som skifter interesser i ungdomsårene og da blir det ikke like lett å være med dem som tidligere var mer lik seg selv. For dem som merker dette så skjer nok ikke dette av vond vilje, men på søken etter den nye jeg.

For deg som blir rammet av dette, så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette. Du skriver at du ikke kan snakke med venninnen din og det gjør det hele så klart mer komplisert. Det å ikke få snakket med den det gjelder gjør det hele mer komplisert fordi hun er nok mest opptatt av seg selv og sin status i vennegjengen akkurat nå. Men, hvis man snakker sammen så kan det være at den andre ikke har tenkt på at det er sårende for andre at hun velger nye venner.

Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger, som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Når du da hadde venninnen din før i fritiden og nå har valgt denne klassen for henne, så tenker du så klart negativt rundt dette. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra og tørre å fortsette med å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene når de ikke har en gjeng, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det er også slik at utestenging skal ikke skje, selv om vi vet at det skjer. En av grunnene kan være at det er tøft å stå i mot og tøft å be om hjelp. Det kan kanskje være fint for deg å snakke med helsesykepleier. Venner og ungdomstiden er et tema som bør tas opp i undervisning generelt- det å ha et trykt klassemiljø. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre.

Viser det seg at der har vokst fra hverandre så er det dumt, men slikt skjer. Det å da begynne å se etter andre som er mer lik deg kan være trist og sårt, men også viktig. Det er nok andre der ute som du kan finne, bare du tør å se deg litt rundt.

Håper at du får en bedre hverdag. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.