Hvordan få det bedre med meg selv?

Hei

Så fint at du har snakket med helsesykepleier om dette. Det er helt forståelig at det er fortvilende for deg å ha det slik og at du vil at det skal skje en endring.

Det å være ungdom er en tøff tid der mange endrer seg veldig. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de kan bli ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Språket blir stykt og skjellsord blir mer og mer vanlig i ungdomsspråket og det skjer en usynlig testing av grenser. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere når de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du ikke har venner som ser deg for den du er.

For deg som blir rammet av dette så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette.

Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Det at du blir trist er da helt normalt.

Mange kan da kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å selv inkludere seg i samtaler eller oppgaver og tørre å fortsette å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene i en gjeng, men ser du litt rundt deg så er det kanskje ikke alle som er like aktive. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det er også slik at utestenging skal ikke skje, selv om vi vet at det skjer. En av grunnene kan være at det er tøft å stå i mot og tøft å be om hjelp. Det kan kanskje være fint for deg å fortsette å snakke med helsesykepleier. Håper også at dine foreldre kan hjelpe deg med å snakke med skolen om dette. Lærer skal se til at alle elever har et trykt klassemiljø. Kanskje kan helsesykepleier hjelpe til her? Uten at du blir "røpet" til de andre, så kan det undervises om.

Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på å ha det slik du har det nå og du bør få hjelp til å styrke deg når noen overser deg eller bare går. Det å heve blikket og tørre og si ifra er en øvelse som er fin å trene på. Husk at det er du som må styrkes til å ta grep i din situasjon, tørre å by litt på deg selv og tørre å vise deg litt fram. Det er veldig tøft i begynnelsen, men så viktig å trene på (gjerne med helsesykepleier). Selv om du bytter skole så er det ingen garanti for at du blir til å endre deg. Vi vet at ungdom er mest opptatte av seg selv, så det er nok ikke sikkert at du vil merke noen forskjell der. Men, dette må du vurdere sammen med din mor og lærer. De kan være til hjelp i ditt valg. Legger ved en fin selvhjelpsapp du kan bruke.

Håper at du klarer å jobbe litt med deg selv, får hjelp og en bedre hverdag. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.