Vennen min vil ikke være sammen med meg mer. Hva gjør jeg?

Hei

Så trist har du har fått hørt dette. Det er alltid sårende når venner man har forandrer seg så mye uten at man helt vet hva grunnen er.

Det er for mange en veldig tøff periode å gå fra å være barn til å bli ungdom. Mange blir mer selvopptatte, mange skal prøve å få status i gjengen, noe som fører til at de blir ufine, ugreie og gjør ting som fremmer dem selv på bekostning av andre. Det er her at mange kjenner seg veldig usikre og vet ikke helt hvordan de skal reagere når de blir utsatt for dette. Det skal være så unødvendig at dette skjer og det er trist at du nå opplever dette hos vennen din.

For deg som blir rammet av dette så er det så klart tungt og slitsomt. Det å sette klare grenser er ikke lett, det er heller ikke lett å skal snakke med andre om dette da det er så sårbart å ha det slikt. Men, det er viktig at du må tenke ut hva du kan gjøre med dette.

Det å kjenne på følelser er skummelt for mange. Tar man dem ikke helt på alvor så setter de seg i kroppen din og kan gi deg plagsomme symptomer. Får man mye av det så påvirker det også dine handlinger som kan føre til at du trekker deg unna det som er vanskelig for deg.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Mange kan kjenne at selvfølelsen og selvtilliten ikke er så god. Du kan bli mer følsom for andres kritikk og reaksjoner, og får mest lyst til å gjemme deg enn å vise deg fram. For de fleste blir selvfølelsen gradvis bedre og du kan selv gjøre noe for å styrke selvfølelsen din. Det som da blir viktig for deg er å sette grenser for deg selv. Det å tørre å si ifra når noen sier noe sårende til deg og tørre å fortsette med å være i situasjonen selv om det blir ubehagelig. Det er også slik at mange føler seg helt alene, men ser du litt rundt deg så er det kanskje mange som har forandret seg i ungdomstiden. Prøv derfor å bli litt nysgjerrig på om det er noen der du kan snakke med. Det å føle på støtte kan gjøre store forskjeller, så håper at du finner det.

Det kan kanskje være fint for deg å snakke med helsesykepleier. Som du ser så bør du få hjelp til å få slutt på å ha det slik du har det nå og du bør få hjelp til å styrke deg når noen sier noe negativt til deg eller bare går. Det å heve blikket og tørre og si ifra er en øvelse som er fin å trene på.

Håper at du får hjelp og en bedre hverdag. Ønsker deg alt godt og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.