Kan jeg ha sosial angst?

Hei.

Så trist har du har det slikt som du beskriver. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg da du ser at alle andre gleder seg til å treffes.

Det er mange som synes at ungdomstiden er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Er det slik så er det også normalt at man prøver å trekke seg unna eller gruer seg til å møte andre.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Hvis du ikke tør å føle på de følelsene og tankene du har så kan det hele virke veldig komplisert ut for deg. Det å begynne å tenke at du kan ha sosial angst er en naturlig tanke, men husk at de som sliter med dette gjør det av en grunn. Det å tørre å stå i følelser er en treningssak, men trekker man seg unna hele tiden så får man heller ikke trenet på dette. Da opprettholder man de strategier der det gir deg fred og ro det vil si når du trekker deg unna.

Samtidig så skal du vite at det er forskjell på alle mennesker. Noen elsker å være midtpunkt, mens andre holder seg i bakgrunnen. Dette er helt i orden, men plages du av at du ikke er mer sosial så bør du snakke med noen om dette. Det er så få endringer som skal til for at mange kjenner på grunner til at de føler disse vanskelige følelsene og tankene. Endrer man på dette så vil mange også oppleve at adferden endrer seg.

Tenker at du nå kanskje er i begynnelsen av en prosess der du begynner å undre deg litt over dine handlinger. Tenk litt mer på dette og ta gjerne kontakt med helsesykepleier på skolen din for samtaler. Det å snakke med andre gir deg en mulighet til å sette ord på dine tanker. Husk at tanker er ikke en sannhet, de er bare et resultat av din tolkning av en situasjon. Bruk litt tid på dette før du kanskje kan snakke med de rundt deg om hvordan du har det.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.