Jeg har ikke høy nok status og har vansker med å få venner. Hva gjør jeg?

Hei.

Takk for at du skriver til oss med et problem som veldig mange kjenner seg igjen i. Det er helt forståelig at du undrer deg over hva som er galt med deg, men det fine svaret er nok at det er ingenting galt med deg.

Det er mange som synes at videregående skole er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten har satt hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. De elevene i den nye klassen din er kanskje også i en slik overgang. Det vil si at det kan se ut som at de ikke bryr seg, men de er så opptatt av seg selv at de ikke lengre klarer å se dem rundt seg. Dette er trist og bør snakkes om.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen til ungdommen som arbeider hardt med å finne den nye seg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig. Det er nå dere skal lære dere å finne dere selv, bare i en ny utgave der dere måler dere med alle andre for å igjen skal finne trygghet i dere selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, dere kjenner ikke helt dere selv igjen og kanskje merker også de rundt dere at dere endrer dere litt. Akkurat som du merker med vennene dine nå.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var eller er. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Dette er helt normalt og det må være lov å være forskjellig. Det er en prosess der du vil klare få finne ut hvem du vil være når tiden er klar for det.

Det aller aller beste er om du og dine venner klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at det er en litt rar tid å være i. Det å ha det grunnleggende gøy består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, er like flinke som dem osv. Prater dere ikke om dette så vil du kanskje føle deg alene om dette og det igjen kan gjøre den gleden du kjente på tidligere vanskeligere å finne tilbake til. Du skriver at du ikke har høy nok status, men hvem er det egentlig som definerer det?

Hvis det er slik at du synes dette er vanskelig så snakk gjerne med noen om dette. Helsesykepleier på skolen din vet nok mye om den endringen som skjer i både kroppen og hodet til ungdommer som er i den alderen du er i nå. Bare det å få satt ord på følelsene dine og kan gjøre det slik at du kjenner deg mer lettet. Det å i tillegg få åpne noen nye "dører" som du kanskje ikke har tittet inn i før kan gjøre at du ser på endringen som litt mer normal.

Det er alltid noen som vil prøve å ta venner fra andre for å fremheve seg selv uten helt å tenke på konsekvenser som er vonde for andre. Dette er ikke greit og må snakkes om for at endring skal skje.

Ønsker deg masse lykke til i prosessen din og håper virkelig at du følte at du fikk litt svar på det du søkte etter. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.