Har en venn som irriterer meg veldig. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er litt fortvilet over denne vennen din som irriterer deg så veldig. Det er helt forståelig at du kjenner deg irritert når du føler at hun overdriver veldig, kanskje for å få oppmerksomhet. Det å være venner i ungdomsårene fører mange ganger til utfordringer man kanskje ikke hadde da man var barn og det er helt forståelig at det kjennes utfordrende ut.

Du skriver at din venn som har forandret seg med den nye irriterende væremåten hennes. Det vil si at hun er kanskje veldig trygg på deg som venn siden hun viser deg den endringen hun står i. Når man er trygge så slipper man seg mer løs og tør å være seg selv, da kommer også alle følelsene hun har bedre fram fordi hun er trygg.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre vennen din mer usikker og stresset ved at hun tenker mye på dette og bruker energien sin på dette.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for alle. Det er nå hun skal lære seg å finne seg selv, bare i en ny utgave der hun måler seg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i seg selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk (hun gråter lett), du kjenner ikke helt henne igjen og kanskje merker også de rundt henne at hun endrer seg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare hun som gjennomgår denne utviklingen, men du er jo også der. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Når man begynner å merke denne utviklingen så er det så ulikt hvordan man reagerer. Noen begynner med nye venner og nye fritidsaktiviteter. De som var veldig pågående som barn merker kanskje nå at de blir litt mer stille og trekker seg tilbake. Det er mange som ikke kjenner helt ungdommen igjen da humøret også endrer seg og det man likte å gjøre som barn ikke lengre er så viktig.

Det som hadde vært fint er om du og dine venner klarer å snakke litt sammen om denne endringen. Prate om hva som skjer i kroppen og hodet og at det er en litt rar tid å være i. Det å ha det grunnleggende gøy består kanskje nå i å tenke mer på om man ser ok ut, har lik humor som de andre, er like flinke som dem osv. Prater dere ikke om dette så vil du kanskje fortsette å irritere deg på henne, selv om hun er i en naturlig endring i sitt liv.

Som du ser så kan det være lurt av deg å tenke litt over hvordan du velger å tenke om hennes nye væremåte. Du kan snakke med henne og prøve å forstå henne eller du kan fortsette å irritere deg over henne. Det er veldig slitsomt i lengden så det beste har kanskje vært å få en felles forståelse for hverandre.

Hvis du fortsatt synes at dett er vanskelig så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din om dette. Kanskje kan dere alle venner gå sammen for å snakke om denne endringen?

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at du fikk hjelp i svaret.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.