Jeg har begynt å bli mer sur og lei meg, og overtenker. Jente 13

Hei!

Jeg skjønner at det er slitsomt for deg å ha det sånn du har det nå. Du forteller om endringer i kommunikasjonen hjemme, med pappa som er mer sur og grinete, og mamma som må "slite" med dere barna. Og at du selv merker at det skjer endringer inne i deg.

Det du beskriver tror jeg at mange på din alder kan kjenne seg igjen i. Ungdomstiden er en av de mest stressende periodene i livet. Både fordi man skal finne ut av hvem man er og hvem man passer sammen med (f.eks i familien og vennegjengen) men også fordi hjernen utvikler seg så mye og er full av hormoner. Dermed kjenner man på masse nye følelser som ofte kan være veldig sterke og de kan svinge. Da endrer man seg jo også i oppførselen sin. For eksempel ved at man blir mer sur og irritert, og lettere lei seg. Særlig mot de man er mest trygg på, altså foreldre og søsken. Dette er helt vanlig del av å bli tenåring slik som du nå er. Det er slitsomt, både for familien og for ungdommen selv, men altså helt vanlig.

Det kan hende det er uvant for foreldrene dine at du er mer sur og lei deg nå. Kanskje klarer de ikke henge helt med i alle endringene som skjer med deg, og så tenker de at du er sur og frekk tilbake mot dem når de snakker med deg. Kanskje tenker de at du er sløv? Tenåringer blir gjerne mer selvfokuserte (en naturlig del av utviklingen) og innadvendte og det kan foreldre tolke som latskap/sløvhet ennå det ikke er meningen. Da er det ikke rart det blir mer krangling! Det er heller ikke rart om du blir mer sint på deg selv og overtenker dersom du ikke helt kjenner igjen dine egne reaksjoner.

Så prøv rett og slett å være litt mer raus og snill mot deg selv. Gi deg selv lov til å være uperfekt, sliten, sur og lei deg og aksepter deg selv slik du er akkurat nå. Dette går i bølger, noen perioder er bedre enn andre!

Fortell gjerne foreldrene dine at du merker selv at du er mer sur og lei deg og dagen, og si at det handler om noe inni deg og det at du er tenåring nå, du er ikke sur på dem egentlig. Si at du trenger at de er litt ekstra greie mot deg nå som du har det litt vanskelig med følelsene dine. Hvis du er ærlig om dette til foreldrene dine så håper jeg de vil forstå.

Jeg tror du vil takle all overtenkingen bedre om du klarer å legge fra deg tanken om at du skal være glad og snill hele tiden. Jeg tror faktisk at ingen andre egentlig forventer det av deg, så lenge du forteller hvordan du har det. Det er lov å innimellom "skylde på" at du er tenåring og at du overtenker mye om dagen.

Jeg håper dette vil få overtenkingen til å roe seg, og at det vil få foreldrene dine til å være litt mer oppmerksomme og rause mot deg.

Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som har konkrete tips til hvordan man kan overtenke mindre, de ligger under svaret mitt. Jeg tror du vil ha nytte av å lese dem. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no