Jeg både glemmer og gidder ikke å rydde, moren min blir sur

Hei!

Jeg forstår at det ikke er så lett for deg hjemme om dagen. Du og moren din kommuniserer dårlig, kan jeg lese, og det er forståelig at dette går ut over hvordan du har det med deg selv.

Selv om du glemmer eller ikke gidder å rydde så er det ikke OK at moren din roper slike ting inn i øret ditt som det du forteller om her. Alle mennesker ville reagert på å få høye rop og sinne mot seg, og på å høre ting som "du må skjerpe deg", "du fortjener ikke..." eller "du er så bortskjemt". Særlig når det skjer igjen og igjen. Slike ting er det rett og slett ikke hyggelig eller greit å si til andre, og særlig bør ikke voksne snakke sånn til barn. Det at du blir varm og klam forteller meg at du får et ubehag og det er helt forståelig.

Du skriver at du ikke helt vet hva som skjer i hjernen din noen ganger. Det jeg kan fortelle deg, er at det antageligvis bare er puberteten og endringer i den forbindelse. Da skjer det mye rart i hjernen og hormoner strømmer på og lager kaos i følelser og i oppmerksomheten vår! Du er 13 år nå og du går fra å være barn til voksen. Det er vanlig at følelser svinger veldig i denne alderen og da endrer man seg jo også i oppførselen sin. For eksempel ved at man blir mer sur og irritert, og "tom" i hjernen, slik du beskriver. Tenåringer blir gjerne også mer selvfokuserte og innadvendte (en naturlig del av utviklingen), og tenker mest på sine egne ting. Det kan jo foreldre tolke som latskap/sløvhet, ennå det ikke er meningen. Jeg lurer på om det er noe sånt som skjer hjemme hos deg?

Det kan være uvant for moren din å forholde seg til at du blir tenåring nå. Kanskje klarer hun ikke henge helt med i alle endringene som skjer med deg, og så tenker hun at du er sur og frekk tilbake mot henne når hun ber deg om ting og snakker med deg, uten at du alltid reagerer. Det høres jo sånn ut med tanke på kommentarene hun kommer med.

Jeg tenker at moren din bør tåle mer enn det hun gjør nå, og være mer raus med deg. Det er viktig at du er trygg hjemme så du kan "ta ut" litt hjemme, og få lov å være sløv innimellom uten å få så mye kritikk. Det blir derfor helt feil at moren din sier sånne ting som hun gjør. Selvsagt kan hun kreve at du skal hjelpe til, og det bør du jo også gjøre for du er en del av familien din. Men hun må klare å snakke til deg på en mer respektfull måte enn det hun gjør nå. Kommunikasjonen mellom dere er mest moren din sitt ansvar, siden hun er den voksne.

Jeg tenker at du bør snakke med noen utenfra, om hvordan det er hjemme. Det kan være helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. En helsesykepleier er vant til å snakke med ungdommer om pubertet og om familieproblemer og kan finne ut litt sammen med deg om hva du kan gjøre videre. Du kan også kontakte barnevern der du bor. Du kan rett og slett ringe dit og snakke litt med dem. De kan mye om konflikter mellom foreldre og barn, også om psykisk vold. Det som er viktig er at moren din slutter med sånne kommentarer, og at hun forstår hvor skadelig det er.

Jeg håper at du finner noen å snakke med om dette og at moren din slutter med de skadelige kommentarene! Husk at du alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge.

Skriv gjerne til oss igjen også! <3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no