Hva gjør prevensjon med kroppen?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss.

Det er ikke greit at du og de du har snakket med sitter igjen med vonde følelse og at det kan oppleves vanskelig å oppdrive informasjon på en enkel måte. Jeg vil da prøve å gjøre det mer oppklarende for deg/dere.

P-piller og annen prevensjon med hormoner påvirker hormonbalansen. De beskytter først og fremst mot graviditet, enten ved å hindre eggløsning og/eller gjøre slimet i livmorhalsen ugjennomtrengelig for sædceller. Alle prevensjonsmetoder går ut på å forhindre egg og sædceller i å møtes.

Prevensjon kan deles inn i tre hovedgrupper: gestagenpreparater, kombinasjonspreparater og hormonfrie prevensjonsmetoder.

Gestagenpreparater: P-stav, Hormonspiral, Gestagen p-pille, P-sprøyte og minipille

Gestagenpreparater er prevensjonsmidler som inneholder ett av flere ulike typer gestagener. Metodene har få kontraindikasjoner og øker ikke risikoen for alvorlige bivirkninger som blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Metodene kan derfor benyttes av de fleste kvinner.

P-stav er metoden som gir best beskyttelse mot graviditet av alle prevensjonsmidler. P-stav og hormonspiral er langtidsvirkende, og dessuten gir disse metodene ingen mulighet for brukerfeil, som for eksempel å glemme en pille.

Endret blødningsmønster er vanlig ved bruk av gestagenpreparater, men studier viser at god informasjon om dette ved oppstart gir større aksept for eventuelle endringer.

Kombinasjonspreparater: P-piller, P-ring og P-plaster

Kombinasjonspreparater inneholder gestagen og østrogen. Metodene har flere kontraindikasjoner og gir en liten, økt risiko for blodpropp, hjerte- og karsykdommer og brystkreft. Metodene kan derfor ikke benyttes av alle kvinner.

Ved perfekt bruk gir metodene god beskyttelse mot graviditet, men det er mulighet for brukerfeil, som å glemme en pille.

Kombinasjonspreparater gir god blødningskontroll og mulighet til å forskyve blødninger.

Hormonfrie prevensjonsmetoder: Kobberspiral, Kondom og Pessar

Kobberspiral gir ingen hormonbivirkninger eller økt risiko for alvorlige bivirkninger. Metoden har få kontraindikasjoner og god beskyttelse mot graviditet. Den er langtidsvirkende, og hun unngår brukerfeil. En del kvinner opplever økt blødningsmengde og forverring av menssmerter.

Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner, i tillegg til å gi beskyttelse mot graviditet. Kvinnen bør anbefales å bruke kondom i tillegg til annen prevensjon dersom hun ikke kjenner smittestatus til partneren.

Kondomet har ingen medisinske kontraindikasjoner. Ved perfekt bruk har kondom ganske god sikkerhet mot graviditet, men dessverre forekommer prevensjonssvikt på grunn av kondomsprekk og brukerfeil ganske hyppig.

Det finnes et pessar på markedet i Norge som heter Caya. Produsenten oppgir at det skal passe omtrent 80 % av alle kvinner og ikke trenger å tilpasses den enkelte. Pessaret skal brukes sammen med en prevensjonsgel. Pessar har en pearl index ved typisk bruk omtrent som kondom, men denne beskytter ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.

I vedlagte prevensjonsguide finne du informasjon om de ulike prevensjonstypene. Du kan også prøve vår selvtest: Hvilken prevensjon passer for deg? Der kan du få en god pekepinn på hva som kan være riktig for deg, men et sikkert svar får du ikke før du prater med helsepersonell som kan skrive ut resept på prevensjon.

Helsestasjon for ungdom skal veilede og informere ungdommer til å finne den prevensjonsmetoden som passer best for den enkelte. Helsesykepleier, lege og annet personell på HFU må ha god og oppdatert kunnskap om hvilke prevensjonsmetoder og prevensjonsmidler som er tilgjengelige og i samarbeid med ungdommen komme fram til hvilket som passer best for akkurat DEG. Dette fordi alle kvinner reagerer ulikt på prevensjon, så det som passer for venninnen din trenger ikke være det beste alternativet for deg.

Alle hormonelle prevensjonsmidler kan gi bivirkninger. Mange opplever bivirkninger som, kvalme, kviser, redusert sexlyst, ømme bryster og humørsvingninger. Bivirkninger varierer for de ulike preparatene og blant de ulike brukerne.

Altså prevensjon må velges ut fra individuelle behov hos den enkelte. Forskrivere som er jordmor, helsesykepleier eller lege skal gi god og balansert informasjon om riktig bruk, mulige positive og negative bivirkninger, eventuelle risikoøkninger for alvorlige bivirkninger og tiltak ved prevensjonssvikt. Den viktigste jobben forskriveren gjør, er å luke ut dem som har en alvorlig kontraindikasjon mot å starte på de ulike prevensjonsmetodene. I tillegg bør brukerne få god informasjon om mulige bivirkninger. Det er kvinnen som skal ta valget om hvilken prevensjonsmetode hun ønsker å starte med, basert på informasjonen hun har fått.

Håper du fikk svar på spørsmålet ditt.

Ønsker deg alt vel og ta godt vare på deg selv:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no