Hvordan havner man på institusjon? Jente 17

Hei!

Så leit å lese at ting er vanskelig for deg nå. Du skriver at du har gjort noe dumt som du ikke tør å si til mamma og pappa. Jeg kan forstå at du er redd for at de skal bli sure hvis de finner ut av det, men samtidig så er det jo lov for alle ungdommer å gjøre feil, og det er jo ikke farlig med sure foreldre! De fleste ungdommer utforsker og tester grenser. Alle gjør ting de angrer på og som foreldre ikke liker, det er helt normalt. Du er ikke dårlig selv om du har gjort en dårlig ting. Jeg håper og tror at dersom du hadde sagt noe til foreldrene dine hadde de taklet det på sikt selv om de ble sure der og da.

Men jeg vet ikke hva det er snakk om og hvor alvorlig det hele er. Hvis det er så alvorlig at du tenker du ikke kan bo hjemme lenger, blir jeg jo bekymra for deg<3 Du spør hvordan man havner på institusjon, sånn sett skjønner jeg jo det ikke bare er småproblemer du står i!

Hovedsvaret er: Det er kun barnevernet som kan bestemme om en ungdom skal flyttes ut av hjemmet sitt - f.eks på institusjon. Men da må barnevernet først snakke med deg og foreldrene dine, og få vite om hvordan hjemmesituasjonen din er. Om barnevernet snakket med dere, måtte du nok ha fortalt til dem om den dumme tingen du har gjort.

Man tenker at det at det å flytte på institusjon er en slags siste utvei, og at man skal forsøke så godt man kan å se på andre løsninger først, og alltid det som er til barnets/ungdommens beste. Blant annet vil man alltid forsøke å hjelpe ungdommen på "rett spor" eller bedre situasjonen i hjemmet, før man foreslår institusjon. Les mer hva loven sier her.

Noen ungdommer synes det er best å snakke med en annen voksen først, som kan hjelpe dem med å ta kontakt med barneverstjenesten. En slik voksen kan være f.eks helsesykepleier/lærer på skolen man går på eller forelderen til en venn.

Eventuelt så kan du ta kontakt med dem selv. Tlf og info finner du her. Du kan være anonym. Du kan også ringe/chatte til Alarmtelefonen for barn og unge for å snakke nærmere om din situasjon.

Jeg håper du tar kontakt, du fortjener å få hjelp og å få det bedre.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no