Foreldre er skilt, har det ikke bra hjemme, vil på institusjon. Jente 15

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig for deg å være hjemme - både hos mamma og pappa. Jeg forstår også at det er slitsomt å flytte mellom dem så ofte som du gjør. Det er vanlig å reagere følelsesmessig på en sånn situasjon som du beskriver her. Vi mennesker trenger at det er trygt og godt der vi bor og når det ikke føles sånn så reagerer vi.

Hvis foreldrene dine har mye å tenke på for sin egen del både med jobb og andre ting i livet sitt så er det nok vanskelig for dem å klare å se dine behov. Men uansett hvorfor de ikke ser deg, så er det jo ikke greit at det er sånn. Når du strever psykisk så trenger du ekstra oppfølging og støtte, og som du skriver - du trenger push til å klare ting. Mamma og pappa har ansvar for å gi deg alt dette. Hvis de ikke klarer det, så har de, som voksne, ansvar for å søke hjelp til familien deres.

Når man har det vanskelig hjemme kan det føles fristende å flytte på institusjon. Samtidig er det å flytte på institusjon en svært krevende og omfattende prosess, og det er sjelden at det er den første løsningen man ser etter. Men hvis du kjenner at du har det så vanskelig at det føles som den eneste løsningen, så kan du ta kontakt med barneverntjenesten der du bor ved å forklare hva som ikke fungerer hjemme. Barneverntjenesten tar da en prat med dine foreldre og deg for å finne ut hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen. Det beste kan være at du flytter, men det kan også være at dere som familie kan få hjelp som fører til at du får det bedre der du er. Barnevernet legger stor vekt ved hva du har å si og din beskrivelse av situasjonen, men de er også opptatte av hvordan foreldrene dine synes ting fungerer og hva de kan gjøre slik at du får det bedre. Du kan lese mer her om hva som skjer hvis du kontakter barnevernet.

Ellers, tenker jeg: Hvis relasjonen til foreldrene dine ikke er så god om dagen, hva med å be om litt ekstra hjelp fra en annen voksen i nettverket ditt? F.eks et annet familiemedlem eller foreldrene til en venn? Jeg håper du har flere voksne du stoler på som du kan snakke med og som kan støtte deg og kanskje snakke med foreldrene dine for deg. Det kan jo også hende du kan be om å få bo litt hos en voksen du allerede kjenner, fremfor å flytte på institusjon.

Ellers, har jeg blant annet lagt ved artikler under her som handler om det å ville flytte ut før man er 18 år. Der kan du lese om hvilke muligheter du har ut over det jeg har skrevet.

Lykke til. Håper du får det bedre snart.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no