Føler at jeg ikke har noe forhold til faren min, hvorfor er det kleint?

Hei

Vi mennesker bruker gjerne tid på å bli godt kjent med hverandre. Det er naturlig at du kjenner de du bor sammen med best. Faren din er du ikke så mye sammen med, og da kan det jo føles litt rart og fremmed.

Stefaren din er der med deg alle dagene og du føler at han er mer som far for deg. Det er bare fint at du kjenner tillit og tilknytning til stefar, du har jo to fedre. En stefar og en som er far.

En årsak til at det kan kjennes kleint når du er med faren din er jo at dere rett og slett ikke kjenner hverandre så godt. Da blir faren din litt som en fremmed som du besøker. Kanskje handler dette noe om faren din også? Noen personer er vanskeligere å bli kjent med. Kanskje er han ikke så vant til barn? Han lever jo hverdagene sine også uten deg. Kanskje vet han ikke helt hva han skal gjøre for å bli bedre kjent med deg.

Men uansett om det er litt kleint og fremmed, så er han jo fortsatt faren din. Du kan jo se om du kan gjøre noe så du blir litt bedre kjent med ham. Du kan spørre om ting fra livet hans og hans oppvekst.

Så kan det jo komme øyeblikk senere hvor du kjenner deg nærmere med faren din enn du gjør nå. Men noen har også forhold til foreldrene sine hvor de føler seg litt som fremmede hele livet. Dette kan skje også om man bor sammen, at man allikevel mangler en slags tilknytning.

Håper du fikk litt svar! Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no