Hvordan fortelle mamma om selvskadingen min?

Jente, 14

Helt siden jeg var 10 har jeg slitt med ekstrem panikkangst i perioder. Har også hatt en del andre problemer mer nylig å har hatt det utrolig vanskelig egentlig så lenge jeg kan huske.Har selvfølgelig perioder som er mye bedre enn andre. For sånn 3 mnd siden kuttet jeg meg selv for første gang.Det var ikke så dypt, men nok til at jeg blødde en stund å fikk arr.Jeg gjorde det noen ganger på noen uker før jeg bestemte meg for å stoppe.Syklusen min påvirker meg veldig å jeg er deprimert noen dager før mensen.Jeg var clean i rundt en mnd før jeg nå i det siste har begynt å brenne meg selv md bobby pin.Dette gjør jeg fordi det hjelper meg å ta kontroll på hva jeg føler.Når jeg har vondt på utsiden gjør det ikke så vondt på innsiden.Jeg føler jeg kan slappe av når jeg brenner.Men nå er det vanskelig å både skjule og stoppe.Vil fortelle mamma Mn vil ikke til psykolog, føler ikke det er så alvorlig at det er nødvendig.Vil fikse det selv.Hvordan kan jeg fortelle? Meg å mamma er veldig nære.

Svar

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når du har ting du lurer på.

Det er som regel alltid viktig å involvere foreldrene sine når man opplever å ha det vanskelig. De er ofte gode støttespillere og har en sentral rolle i bedringsprosessen.

Mange synes det er vanskelig å vite hva de skal si og da er det ofte hjelpsomt å skrive ned det du ønsker at mammaen din skal vite og forstå. Sett deg ned i fred og ro og skriv ned hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan det påvirker hverdagen din.

Jeg ser at du ikke ønsker å involvere andre fagfolk, men jeg tenker at det kan være lurt at dere tar kontakt med Helsestasjon for ungdom. Du har slitt med angst lenge og er nå så på strekk at du føler deg helt overveldet av følelsene dine. Da er det viktig å få hjelp av fagfolk.

Jeg vil også tipse deg om hva du kan gjøre når du opplever panikkanfall.

Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
Husk at panikk-symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
Panikk-symptomer går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst (og panikk er en form for angst).

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe panikken, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese. Under finner du også en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 24.3.2026