Jeg har strenge foreldre og jeg føler meg utestengt. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du kjenner på tristhet nå som du opplever dette. Håper at du følte deg litt bedre da du fikk satt ord på det som er vanskelig for deg.

Du skriver at du har to gode venninner og ei du ikke har blitt så kjent med fordi dere ikke er i samme russegruppe. Det å havne utenfor en vennegjeng er så klart sårende for deg. Det du videre skriver at er vennene dine er på fest og har det gøy, mens du ikke får lov å delta på dette fordi det er eldre gutter der. Det er sårende at foreldre nekter deg å gå på fest eller delta på sosiale arrangementer hvis du vil være med, det er noe annet enn om valget er ditt eget. Du har strenge foreldre og det er kanskje det som er grunnen til utestengingen du kjenner på nå. Det er ikke lett å skal være aktiv i samtaler der du ikke kjenner forhistorien, det vil si at du er ikke med på det dine andre venninner opplever. Som du ser så er det ikke rart at du føler deg alene.

Du skriver videre at du får ikke drikke alkohol, og det er forståelig siden du ikke er 18 år ennå, men det betyr jo ikke at du trenger å drikke om du drar på fest. Det er mange ungdommer som er med på fest uten å drikke. Det er en treningssak å si nei og unngår du situasjoner så får du ikke trent på dette.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre bestemmer så mye og fokuserer på det som er negativt. Dette for å illustrere at de bestemmer at du gjør det som i deres øyne er riktige valg. Problemet er at mange ungdommer blir bestemt over, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange konflikter hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset (det er jo ikke like gøy å være hjemme når vennene dine er ute), du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke ta dette opp med dine foreldre når de er sure eller sinte, fordi da har de og du en kortere lunte. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at dine foreldre er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha deres øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde osv.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv. Men, det at du får svar på det du lurer på er viktig. Vil de virkelig at du skal være lei deg over å ikke bli med dine venner? hvordan skal det bli framover da? Tenker de på at du har rett til en ungdomstid for å utvikle deg til å bli en ung voksen som skal ta egne valg i livet? Alt dette er det naturlig at du er bekymret over og trenger svar på selv om svarene kanskje ikke er helt ferdigtenkt ennå.

Anbefaler deg også å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye. Som du ser så trenger du ikke nye venner, du trenger bare å få lov til å være med på det de gjør og igjen føle deg inkludert. Får du ikke det, så er jo den naturlige tanken at ingenting går din vei.

Håper at dere får snakket om det vanskelige som du opplever nå og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.