Jeg har slitt med nedstemthet så lenge jeg kan huske.

Jente, 16

Hei. Jeg har slitt med nedstemthet så lenge jeg kan huske, men nå i det siste har det vært veldig ille. Siden 8 klasse har jeg slitt med selvskading og selvmordstanker, men det har aldri vært så ille som det er nå. Jeg har ekstremt lav selvtillit, føler konstant på ensomhet og håpløshet, selvskadingen er ekstra ille og jeg ser ikke noe poeng med livet. Jeg har gode venner og jeg er veldig close med familien min, men fortsatt så føler jeg at jeg ikke har noen jeg kan snakke med. Samtidig har jeg ikke lyst å snakke med noen om det, fordi jeg vil ikke at de skal tenke at jeg bare er oppmerksomhetssyk (spesielt mtp selvskadingen). Jeg har perioder hvor jeg er glad og i veldig godt humør, men så helt ut av det blå så bare switcher jeg om helt og da er jeg liksom helt på bunn igjen (kun i privaten, ikke rundt folk). Jeg er hos bup, men der er jeg bare for angst, og vet ikke hvordan jeg skal ta dette opp for at de skal ta meg seriøst. Er dette vanlig? Er det noe galt med meg? Hva gjør jeg?

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Det er absolutt ingenting galt med deg.

Det er heller ikke sånn, at du er oppmerksomhetssyk hvis du oppsøker hjelp fordi du har det vondt inni deg.

Det er vanskelig å ha sterke, negative følelser som du føler du må skjule for andre fordi du kanskje kjenner på skam i tillegg. Det er ingenting å skamme seg over at du har det vanskelig, at humøret svinger, at du kjenner på ensomhet og håpløshet.

Vi mennesker er sosiale vesener, vi får det bedre om vi kjenner oss mindre alene i smerten. Jeg tror du vil få det litt bedre om du velger åpenhet, både mot familien din og behandleren din.

Husk at du "bare" er et menneske, psykologisk smerte er en del av det. Det er ok å treffe bunnen, så lenge du ikke slår leir der.

Sett ord på det du føler, våg å kjenne smerten, vær i den, gråt... men så må du videre ved å finjustere kompasset ditt etter hvor du skal. Du skal jo opp for bunnen, da må du først og fremst være en støtte for deg selv og ikke gi plass til de selvkritiske tankene.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.12.2025

Oppdatert: 1.12.2025