Spørsmål og svar

Har ikke sagt eit ord til noen i heile 9.klasse, har eg selektiv mutisme?

Jente, 14

e dHei, eg går i 9.klasse. Når eg gikk i barnehagen og tidlig på barneskolen synest lærerene at eg var veldig rolig og ikke snakket. Dei fikk noen til å komme og se på meg ein liten stund, og dei sa at eg kanskje hadde selektiv mutisme. Men dei undersøkte det ikke mer. Og eg var alltid rolig, men når eg begynte i sånn 6 og 7.klasse blei eg plutselig endå roligere, men kunne snakke litt med lav stemme. Men når eg begynte i 8.klasse blei eg plutselig veldig, veldig stille, eg kunne ikke lenger snakke, om andre spurte meg om noe nikket eller ristet eg bare på hodet. Og no går eg i 9.klasse, eg tørr nesten ikke bevege meg i klasserommet, eg snakker aldri, ingen lærere har eigentlig hørt stemmen min, og ingen elever på over 1 år, eg tørr bare snakke til den eine vennen min, ingen andre. Eg klarer heller ikke ha blikkontakt med folk, eller smile til bake. Hva kan det være! Eg har ikke sagt eit ord til noen i heile 9.klasse! Ikkje ja eller nei en gang! Tror dere eg har selektiv mutisme?😭

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om dette.

Jeg forstår veldig godt at dette er en stor belastning for deg og er overrasket over at du aldri har fått hjelp.

Vil sterkt anbefale at du oppsøker hjelp, om det er BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) eller helsesykepleier på skolen, eller andre voksne som du velger å stole på. Fastlegen din kan henvise deg til BUP.

Det kan godt hende at du har selektiv mutisme. Det er knyttet til angstproblematikk. Nærmest en fobi mot å snakke.

Som alle typer angst, så må også denne frykten overvinnes ved å (forsiktig) utfordre deg i de situasjonene som du frykter.

Angst handler om å være redd i situasjoner som ikke er farlige. Du trenger ikke presse deg selv, da kan det bli verre, men litt etter litt må du utvide din komfortsone og gjøre de tingene som skaper frykt i deg, slik at det ikke har makt over deg lenger.

Hvis du fortsetter å unngå (unngå å snakke, blikkontakt, bevege deg i klasserommet, smile til andre...) så vil problemet opprettholdes og forsterkes - og stadig nye begrensninger vil bli lagt til livet ditt.

Jeg forstår at dette vil bli utfordrende for deg å ta tak i, siden det har vart så lenge. Men det er utrolig viktig at du gjør det nå, ikke venter enda lenger.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 27.1.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål