Kjæresten min sliter med rus, er det noe jeg kan gjøre?

Hei, fint at du tar kontakt. Skjønner at dette er veldig vanskelig for deg! Din kjæreste kan søke hjelp uten at hans familie får vite om det. Det du beskriver høres ut til å kunne være et alvorlig rusmisbruk: både Hasj, Amfetamin og andre rusmidler. Da blir det viktig for din kjæreste å ta kontakt med legen sin og be om henvisning til behandling hos det som heter TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Det er lurt om kjæresten din er åpen med fastlegen sin om rusmidlene han bruker for da kan legen gi ham bedre hjelp.

Din kjæreste kan være en veldig fin person under alt rusmisbruket - og det er sikkert den du ser og er blitt glad i. Dessverre så er det slik at rusen nesten fungerer som en terrorist som tilslutt tar veldig mye plass og som ofte kan ta over personligheten. Så selv om kjæresten din under alt sammen kan være verdens fineste person, så kan du bli utsatt for ganske mye dårlig i møte med rusen. Han kan lyve for deg og kan endre personlighet pga rusen, og han vil da antageligvis få store humørsvingninger. Dette vil være naturlig som følge av rusmisbruket hans. Dette kan bli svært vanskelig og tungt for deg.

Det jeg skal si til deg nå er kan høres hardt og følelsesløst ut, men jeg må si det likevel. Du kan ikke hjelpe kjæresten din ut av et rusmisbruk. Det er kjæresten din som må ønske og ville ut av det selv! Han må ta tak i problemene selv. Du kan støtte ham, men det er han som må gjøre jobben selv.

Du høres ut til å være en snill, varm og omsorgsfull person. Hva med deg? Blir du trukket ned og blir sliten og deprimert av dette? (det ville i tilfelle vært en normalreaksjon) Dersom du skal redde noen som holder på å drukne så er det viktig å ikke la seg trekke under og drukne sammen med den andre. Du kan ikke hjelpe kjæresten din dersom du selv også går under og lar deg trekke ned sammen med ham. Derfor er det viktig å minne deg om å ta godt vare på deg selv og pass på å sette grenser i møte med rusen hos kjæresten din.

I praksis vil det si at du ikke alltid er tilgjengelig for ham (at du kan tillate deg å sette tlf på lydløs og gjøre ting som er bra for deg selv om han har en dårlig dag eller uke, at du tidvis sier "nei det der må du løse selv", at du tenker over om "er det han som snakker nå eller er det rusen som snakker?

Du skriver med store bokstaver at du ikke kan søke hjelp. Dette tror jeg mange andre ungdommer kan kjenne seg igjen i - at de føler at de står alene og ikke kan finne hjelp noe sted. Men kanskje du kan henvende deg til noen med taushetsplikt? Fastlegen din, en helsesykepleier på skolen, eller andre med taushetsplikt? Da kan du snakke fritt uten å være redd for at noe kommer videre.

Håper noe av dette kan hjelpe deg videre.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen

psykolog ved Blå kors kompasset

i samarbeid med ung.no