Faren min pleide å slå meg og mine søsken, men klarer ikke å snakke om det.

Jente, 15

Da jeg var liten pleide faren min og slå meg og mine søsken, har masse traumer med han og sånt, heldighvis hadde jeg en god mor som greide å beskytte oss. En dag sa jeg på skolen i 1. klasse at pappa slo oss. Det ble meldt til barnevernet og vi hadde en del problemer med barnevernet i noen år. Den dag idag bor jeg ikke med min far, men besøker han noen ganger i månden, han tror han er en kjempegod far men egentlig så er han helt gal, han gjør ikke slike ting mot oss som han gjorde sa jeg var ett barn men, han gjør nesten verre ting nå, og mamma vurderer og flytte langt vekk fra han. Vet ikke hva jeg skal gjøre snakker ikke med noen om problemene mine eller traumene mine fordi det er noe jeg hater. Har vanskeligheter med å konsentrere meg på skolen, det er nokk ikke bare pappa sin skyld men har så mye annet som irriterer meg og som jeg tenker på mye.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Det er utrolig leit at du har opplevd faren din på denne måten. Foreldre har som oppgave å være større sterkere og tryggere for sine barn noe faren din ikke har vært. Det er veldig forståelig at du sliter med traumer og konsentrasjonsproblemer nå.

Selv om du har andre ting som plager deg som vil det å ha blitt utsatt for traumer ofte bidra til at man også bli mer sårbar for andre belastninger.

Det er også forståelig at du ikke orker å snakke med noen om hva du har vært gjennom, men i og med at du likevel tenker på det og irriterer deg over det er det å snakke med noen kanskje like greit.

Det å dele det vanskelige, gjerne med en fagperson kan være ubehagelig da du må ta en del av det fram igjen, men det kan hjelpe deg bearbeide det og finne nye måter å håndtere vanskelige følelser og tanker slik at du kan legge det bak deg i mye større grad.

Det er mulig for deg å ta kontakt med fastlegen din for henvisning til for eksempel psykolog. Det er vel ikke usannsynlig at du får støtte av moren din til dette. Er du usikker kan du kontakte hjelpetjeneste for barn og unge som ofte kan nåes gjennom telefon eller chat.

Vi mennesker er ikke lagd for å gå med slike opplevelser alene, det å dele dem får dem ofte til å krympe selv om det er vanskelig i begynnelsen.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no

Besvart: 5.12.2023