Har det vanskelig hjemme med krangling. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei. Jeg bor sammen med mamma pappa og en lillebror og en lillesøster. Det har vært vanskelig i det siste etter at det alltid er roping og krangling hjemme. søskenene mine slår meg og mamma og pappa sier ikke ifra. mamma og pappa snakker ikke med meg lengre og roper til meg hvis jeg prøver å snakke med dem. de vil ikke høre på meg og jeg prøver hele tiden og snakke med dem. Idag skulle jeg snakke med moren min, jeg sa at jeg følte at de ofte kunne kjefte mye for småting, da ble hun sur og ropte til meg, hun tok mobilen min og bøyde fingrene mine mens hun satt på meg og holdt meg fast, jeg lå helt i ro og hadde ikke gjort noen ting annet enn å prøve å snakke med henne. jeg er redd for å si ifra til noen fordi når jeg sa ifra til helsesøster sist gang, sa mamma at jeg ikke fikk gå til helsesøster lengre. hva kan jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og prøver å finne ut av hvordan du kan få det bedre hjemme. Det er leit å høre at du har opplevd å bli slått av søsknene dine og at ikke foreldrene dine ikke sier ifra om at de skal slutte. Det er foreldrene dine sitt ansvar å stoppe kranglingen/slåing hvis det blir for mye av det. De skal beskytte barna sine mot mobbing og plaging, selv om det er søsken som står bak.

Det er heller ikke greit at foreldrene dine roper til deg eller det du opplevde med at moren din tok telefonen ifra deg/holdt deg fast og bøyde fingrene dine. Det kan være at det var et uhell det med at fingrene dine ble bøyd da hun skulle ta tlf, og det beste hadde vært om hun hadde sagt unnskyld. Har du snakket med henne om det og at du fikk fingrene bøyd? Hvis du for eksempel sier at "Da du tok tlf fra meg fikk jeg fingrene bøyd og det syns jeg ikke var noe grei måte å ta tlf min på. Du kunne spurt om å få den og jeg kunne gitt den til deg uten at du hadde tatt den på den måten du gjorde". Det kan jo være at dere får en god samtale ut av det. Foreldre kan være gode og viktige støttespillere og skal hjelpe deg med det som er vanskelig.

Det at du har satt ord på det ved å skrive til oss er på en måte en start for å få det bedre. Du skriver at du er redd for å si ifra til noen fordi moren din har sagt at du ikke kan gå til helsesykepleier lengere. Hvis du har lyst å snakke med helsesykepleier eller noen andre voksne om hvordan du har det så kan du det. Er du mellom 12 og 16 år skal helsepersonell (som for eksempel helsesykepleier) passe på at foreldre ikke få lese det du ikke ønsker at de skal lese. Hvis du er usikker på om helsesykepleier eller lege må si noe videre til dine foresatte om det du forteller om, så spør dem om det. Du kan også snakke med læreren din, sosiallærer eller noen andre voksne du føler deg trygg på. Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese før du finner ut hva som er den beste løsningen for deg. Ønsker deg alt godt og har troen på at det blir bedre når du har fått snakket med noen 💗

Med vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 6.12.2023