Er forelsket i min venninne, er redd for hva hun vil si. Er det normalt?

Hei.

Så flink du er til å skrive og fortelle alt hva du føler om denne jenta. Skjønner godt at du er frustrert og ikke helt vet hvordan hun vil reagere.

Det er nok slik at du er nok redd for å miste din venn, og veldig usikker på hvordan hun vil reagere. Men, samtidig så er det fint at man klarer å ta noen sjanser i livet, selv om det er vondt å få et avslag hvis det blir utfallet.

Det er jo fint at du er så forelsket, men trist hvis hun ikke har utviklet følelser for deg. Det er slik at det er ingen som kan bestemme seg for å forelske eller ikke forelske seg i noen. Dette er det kroppen som varsler, når en forelskelse skjer. Hvis hun da ikke har samme følelser tilbake, så er det fint at hun klarer å si dette til deg. Du som er så forelsket vet nok at det er ingen selvfølge at følelsene er gjensidige og det vet nok også vennen din også. Det som vil bli viktig for deg er jo at dere skal kunne ha det fine vennskapet som dere har nå. Det er alltid en frykt at dette skal ødelegges, så kjenner du mye på dette så kan du kanskje begynne å se etter noen tegn på om hun liker deg også. Kanskje ser hun ofte på deg, holder blikket på deg litt lengre enn på andre osv. Får du slike bekreftelser så kan du kanskje utforske litt om hva hun mener om det å være lesbisk eller ha en legning som skiller seg ut fra andre. Det kan også fortelle deg litt om hennes mangfold til mennesker, håper virkelig at det er bra.

Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å komme ut av skapet, eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet. En del finner ut at de bare forelsker seg i mennesker av samme kjønn (homofil og lesbisk), mens andre forelsker seg i begge kjønn (bifil), eller tenker at kjønn ikke spiller noen rolle i det hele tatt (panfil). Andre igjen tiltrekkes ikke av noen og er aseksuelle. Her finnes det ingen fasit.

Som du ser så er du helt i starten av en ungdomstid som vil bestå av nysgjerrighet, prøving og feiling. Kanskje er din opplevelse svaret på at du liker gutter og jenter og det er helt greit. Det å være forelsket er likt uansett hvilket kjønn du liker. Men, mange kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av. Kjenn litt på hva du selv tenker om dette og snakk gjerne med noen om dine tanker. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en du kan dele dette med?

I utgangspunktet så har det ikke noe å si om vennen din er lesbisk eller ikke. Det er kanskje gutter som også er forelsket i deg, men det betyr jo heller ikke at følelsene automatisk er gjensidig. Da vil jo akkurat det samme skje, du må vise eller si at du ikke føler det samme tilbake med respekt. Håper at du vil klare å se at følelser er ikke farlig. Det å være forelsket er i utgangspunktet en fin følelse, men de aller fleste er også klar over at det kan bli en uoppnåelig kjærlighet. Da vil det gjøre vondt i en stund, før det sakte går over.

Får du et avslag så vil du forhåpentligvis etter en stund være klar til å forelske deg i andre gutter eller jenter igjen, og da kan kanskje vennen din heie på sidelinjen med håp om at den du forelsker deg i da forelsker seg i deg tilbake. Tenker at du vil da føle deg som verdens lykkeligste og at vennskapet du har til vennen din nå blir ennå sterkere.

Håper at svaret var til hjelp for deg og at du får en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.