Jeg har alltid følt meg annerledes på grunn av min tro og mine verdier.
Gutt, 20
Er etnisk norsk, men har aldri følt meg helt hjemme i Norge. Spesielt med tanke på religion og kultur osv. Alle jeg kjenner bortsett fra familien min gjør hele tiden narr av kristendommen og verdier tilknyttet den. Har alltid følt meg så annerledes som om jeg ikke hører hjemme noe sted. I timene på skolen, jobb, selv politikk. Har mange gode venner og kolleger, men tørr ikke snakke om noe religion, poltikk eller verdier. Blir bare helt stille, ettersom det har vært noe jeg har gjort hele livet når det kommer til spørsmål rundt dette. Er vanligvis veldig sosial når det kommer til alt annet. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har følt på det her helt siden barneskolen.
Svar
Hei, takk for at du skriver til Ung.no
Først vil jeg si at du nok ikke er alene om å føle på dette, selv om det kan føles veldig ensomt. Mange av oss har nok tanker, følelser, interesser eller meninger vi er redde for at ikke vil bli godt mottatt, hvis vi snakker høyt om det.
Det høres ut som du har levd lenge med en indre spenning: På den ene siden fungerer du godt sosialt, har venner, og en jobb med gode kollegaer, samtidig som du opplever å “holde igjen” viktige deler av hvem du er. Når vi opplever at ting som står sentralt ved vår identitet blir gjort narr av, er det helt naturlig å trekke seg tilbake. Det er en helt normal beskyttelsesmekanisme, og ikke en svakhet. Alle fortjener å bli behandlet med respekt, og det er ikke greit at du opplever å bli gjort narr av fordi du er kristen eller fordi du har andre meninger enn dine venner og kollegaer.
Religion og politikk er tema som mange ofte har sterke meninger rundt, og det er forståelig at du vegrer deg for å utrykke din mening rundt denne tematikken. Har du noen nære du stoler på som du kan snakke med om dette? Det trenger ikke være noen man er helt enig med, men noen som aksepterer at man kan ha forskjellige meninger og være gode venner likevel. Det kan være viktig å snakke med noen om hva som oppleves som vanskelig, så man kan få hjelp til å se løsninger. Kanskje kan det å være ærlig gjøre at man forstår hverandre enda bedre ?
Du kan også prøve deg litt forsiktig frem ved å si din mening rundt tema som er viktig for deg. Du kan starte i det små med setninger som «Jeg ser litt annerledes på dette» eller «jeg er litt mer tradisjonell der» da kan du eventuelt føle deg litt fram og være mer åpen etter hvert.
Det kan også være fint å finne en arena hvor du kan dele tanker og meninger med andre som tenker det samme. Det finnes mange ulike grupper og foreninger man kan bli en del av, for eksempel en menighet, samtalegruppe, frivillig arbeid eller politiske partier.
Det viktigste er at du finner mennesker som gir deg en opplevelse av tilhørighet, og at du bli akseptert for den du er. Det betyr ikke at alle skal være enige med deg, men at det skal være rom for å være uenig og fortsatt bli behandlet med respekt. Jeg håper noen av disse rådene hjelper, og ønsker deg masse lykke til videre !
Vennlig hilsen mangfoldsrådgiver (IMDi), i samarbeid med Ung.no
Besvart: 16.1.2026
Oppdatert: 16.1.2026
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
