Fikk panikk på to ulike bryllup. Har jeg sosial angst?

Hei, jente på 13 år!

Dette hørtes veldig leit og vanskelig ut for deg. Det er klart at du blir lei deg og redd når du får det sånn og de rundt deg ikke tar deg på alvor.

Jeg er lei meg for å høre at du ble gjort narr av hjemme - dette er absolutt ikke greit. Det høres ikke ut som de rundt deg forstår seg på at du har det vanskelig og at dette blir vanskelig for dem å ta inn. Det at din far ble irritert på deg når du ville hjem høres vondt ut. Det er ikke din feil at det ble som det ble og jeg synes du skulle blitt møtt annerledes.

Når det er sagt så spør du om du har sosial angst og det er ikke så lett for meg å svare på over internett. Det du beskriver ("panikk") med følelse av å ville hjem kan også handle om panikklidelse/panikkangst. Da blir man ofte veldig redd for å få panikk foran andre (eller å få panikk uavhengig av at andre ser for den saks skyld) og så ønsker man å komme seg "i sikkerhet" (ofte hjem) for å få det til å gå over. Man får gjerne en angst for angsten - altså redd for å få panikk. Det kan hende det er sånn for deg.

Dersom du kjenner deg igjen i panikkanfall (les mer i artikkel under) så er det viktig å huske på at dette ikke er farlig men veldig ubehagelig. Det ble kanskje slik at du gikk å var litt "på vakt" for å ikke få panikk på nytt når du var i bryllup - og ved å være "på vakt" så blir hjernen mer sensitiv til at den tror du er i fare (selv om du ikke er det) og det blir lettere å bli redd/angst. Det er som sagt helt ufarlig men veldig ekkelt og ubehagelig. Det er naturlig å ha lyst å reise hjem selv om det er viktig etterhvert å øve seg på at angsten ikke skal få bestemme over deg.

Jeg tenker at du bør snakke med noen voksne som ikke er dine foreldre om det du opplever. Det høres ikke ut som dine foreldre har tatt dette på alvor og det er leit. Kanskje vil de trenge at noen andre voksne kommer inn å gir litt råd angående det du strever med - og det samme ønsker jeg for deg. Jeg råder deg til å gå til helsesykepleier på skolen din når det er åpent igjen etter påske. Si til hun/han hvordan du har det og hva du opplever - da kan du få tips, råd og støtte. Dersom det blir behov for mer hjelp hos f.eks BUP/psykolog så kan du drøfte dette med helsesykepleier men vil trenge henvisning hos fastlegen. Det kan godt hende du ikke trenger det - men det finnes muligheter for det.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen