Er på vei inn i depresjon og får panikk av å se meg i speilet. Er jeg gal?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt!

Det høres ut som at du har skremt deg selv litt i det siste og kanskje det handler om angst av en eller annen form for eksistensiell art. Mennesker kan noen ganger bli bevisst på dette med livet, at vi lever, at vi er et menneske (med alt det det innebærer) og oppleve dette som ganske skremmende. Det er noe eksistensielt over dette å tenke over at man er et menneske og som sagt så kan dette (spesielt i perioder) være litt ubehagelig eller skremmende.

Det høres ut som at du også kanskje "forventer" at det skal bli skremmende å se seg selv i speilet nå ettersom du ikke tør å gå inn på badet og da blir denne følelsen nok forsterket ettersom du blir veldig "på vakt" og engstelig allerede før du har gått inn dit.

Dersom du mener "gal" som i psykotisk så er det nok helst sånn at de som er mest redd for å være "gal" ikke er det. Du hadde kanskje ikke tenkt så mye over disse opplevelsene dersom du var psykotisk/hadde virkelighetsbrudd - da ville du nok ikke vært så opptatt av/om det var noe "galt" med dette tenker jeg.

Det høres likevel ut som at det kan være lurt å oppsøke helsetjenesten når du kjenner at du er på vei inn i depresjon og er på vei langt ned. Det høres også ut som at du ikke fungerer så godt i hverdagen dersom det blir vanskelig å komme seg på badet pga panikk og redsel. Det at du har erfaringer med å være deprimert tidligere tilsier kanskje at du har hatt kontakt (eventuelt har det fortsatt) med lege eller psykolog. Dersom du ønsker det kan du gå til fastlegen din for råd, hjelp og eventuell henvisning til psykolog ved behov.

Jeg ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen psykologen