Jeg ble trakassert av en venn, foreldrene mine forstår ingenting. Jente 13

Hei.

Jeg skjønner godt at du er ukomfortabel og redd. Du har opplevd noe vondt - du ble trakassert av en du trodde var en venn og som du stolte på, men som plutselig viste seg å ikke være grei med deg. Nå vet jeg ikke konkret hva som skjedde, men jeg får inntrykk av at du ble utsatt for noe som skremte deg og gjorde deg vondt?

Når vi opplever at vi ikke kan stole på de vi har nære og at de kan skade oss, så er det naturlig at verden rundt oss blir skummel. Det er naturlig at redselen fortsetter å rase rundt i kroppen. Du kan tenke på det som at redselen du kjenner på vil beskytte deg fra mer trakassering, og at den derfor hele tiden er der og minner deg på at det kan skje, når som helst og du må være på vakt. Men selv om redselen "mener godt" med å ville beskytte deg så har den jo ikke rett, for alle gutter er ikke farlige. For å få redselen til å gå over og for at du skal få mer ro, så tenker jeg at du bør bearbeide det du har opplevd. Det er ikke sikkert det vil forsvinne av seg selv. Jeg tenker derfor det er lurt at du får snakket med noen voksne som jobber med ungdom og psykisk helse. Jeg kommer med noen tips til hvor du kan søke hjelp lenger ned i svaret mitt.

Det er leit at foreldrene dine ikke tar deg på alvor når du prøver å fortelle hvor vanskelig du har det. Det burde de gjort, for de har ansvar for at du har det bra og er trygg. Kanskje de ikke vet hva de skal si eller gjøre når du forteller at du er redd, og så bare later de som ingenting og sier "jeg skjønner"? Det er dårlig gjort, for da er det akkurat som at det du har opplevd og det du føler ikke er gyldig. Men jeg vil si til deg, at det er helt forståelig og du har lov å føle det du føler.

Jeg reagerer også på andre ting du forteller at foreldrene dine gjør. Jeg tenker faktisk at de utsetter deg for vold. Faren din har absolutt ikke lov til å ta dere hardt i arm/øre og dra dere ned trappen. Han har heller ikke lov å kaste, eller true med å kaste bamsen til broren din, som jeg vil tro broren din er glad i. Det er rett og slett vold - både fysisk og psykisk vold, og det er forbudt. Jeg får inntrykk av at foreldrene dine er raske med å straffe deg når du ikke gjør som de sier. Jeg synes at det høres ugreit ut, særlig hvis dette skjer igjen og igjen. De har ansvar for å gi deg et trygt hjem, og føler du deg ikke trygg hjemme er det viktig at du sier ifra til noen. Jeg syns du skal sjekke ut denne artikkelen vi har laget på ung som gir ganske grundige beskrivelser av hva vold er og hva man skal gjøre om man blir utsatt for det.

Så, på grunn av alle disse tingene som skjer med deg ,og som skjer hjemme tenker at du bør oppsøke hjelp med en gang. Det første du bør gjøre er å kontakte helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier kan snakke med deg om hvordan det er å være deg hjemme og han/hun kan hjelpe deg med tanke på hva du skal gjøre videre for å ta godt vare på deg selv og finne riktig hjelp.

Og hvis foreldrene dine er sinte på en skremmende måte eller bruker vold igjen så anbefaler jeg deg å kontakte Alarmtelefonen for barn og unge med en gang. Nummeret dit og info om dem finner du i linken.

Jeg håper dette ga svarene du trengte og jeg håper du får det bedre hjemme snart. Jeg har funnet frem til noen artikler til deg, som handler om hva man kan gjøre når man er mye redd, og hva man kan gjøre om man har det vanskelig hjemme. Les dem, så får du flere tips. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no