Broren min er voldelig. Jeg er redd, men ingen tar meg seriøst.

Jente, 17

Hei Broren min på 16 har ekstreme sine problemer og har flere ganger prøvd å utagere mot meg og andre. Han har helt siden han var liten funnet på helt sinnsyke historier om ting som ikke har skjedd f.eks. sagt til faren vår at moren vår var voldelig mot han, selv om jeg var der med han og vet at det ikke har skjedd. Samtidig sier han den samme historien til moren vår selv om jeg var med han når vi var hos faren vår. Jeg føler meg ikke trygg når jeg er alene med han i samme hus, og må bruke all energien min på å rydde, vaske, støvsuge og holde orden på grunn av at han ikke gjør noe av det. Har tatt opp dette med foreldrene mine utallige ganger men de skylder enten bare på hverandre eller sier at dw skal snakke med han og at det skal bli bedre. Faren vår er mye ute og reiser og nå skal jeg snart være alene med han i 2 uker. Hvem kan jeg kontakte for at noe skal skje? Og at noen skal ta meg seriøst? Har så mange eksempler på det som skjer men ingen tar meg seriøst.

Svar

Hei! Så frustrerende at at du ikke blir tatt seriøst!

Det å være redd i ditt eget hjem er jo ikke bra for helsen din. Hjemmet skal være en trygg plass. Det er virkelig ikke greit at foreldrene dine ikke gjør noe med situasjonen. Har de prøvd uten at det har skjedd noe? Eller sier de at de skal uten at det blir noen endring?

Det er jo også krevende for dine foreldre, men de har ansvar for din trygghet.

Kan du starte med å ta kontakt med en helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom? Der jobber det fagarbeidere som kan noe om dette. Sammen kan dere be inn dine foreldre til en samtale. Hen kan da hjelpe deg med å snakke med mamma og pappa og på den måten få dem til å forstå alvoret. Be hen om å fortelle dine foreldre hvor skadelig det er for deg å gå rundt å bruke masse energi på å være redd og på vakt.

Hvis du har en fastlege du har et bedre forhold til, så gjør det samme . Be inn til en felles samtale der du har en "alliert" i legen din.

Jeg tror at dine foreldre da skjønner alvoret. Hvis ikke må du si til dem at du må boet annet sted, hos en farmor, tante etc. Det viktigste er at du må gjøre noe nytt, da det til nå ikke har skjedd en forbedring.

Et familievernkontor er også et godt alternativ. Jeg legger ved en artikkel under svaret mitt som beskriver hva et slikt kontor med fagfolk kan hjelpe til med.

Jeg legger også ved andre artikler du kan se på og også kanskje vise dem til mamma og pappa.

Jeg ønsker deg masse lykke til og kontakt oss igjen hvis du ikke får det bedre:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 18.2.2025