Jeg er usikker på kjønnet mitt, hva bør jeg tenke/gjøre nå?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Du er egentlig godt i gang med å finne ut hvem du er, både identitetsmessig og seksuelt. Gjennom hele puberteten, utvikles kroppen og hjernen og gjennom den utforskingen som skjer er det du finner din plass i samfunnet.

Du sier at du aldri har følt deg helt vel i de vennegruppene du har vært med i før, men at du nå har funnet en som du føler aksepterer deg. Det er bra. Det er det som er det viktigste, å føle seg anerkjent og akseptert, og ikke minst respektert.

Nå når du er "ute" til noen av venneni dine, kan det være vanskelig og måtte leve et dobbeltliv. Med din nye vennegjeng kan du være deg selv og slappe av, mens du ellers med familie og tidligere venner, må passe på hvem du er og hva du sier for ikke å avsløre deg. Det er en strevsom plass å være.

Samtidig er det viktig at du gjør det i din fart og når du føler at det er riktig. Ingen må eller skal presse deg i noen retning. Uansett så er dette med kjønn noe som tar tid.

Hvis og når du forteller det til familien din, så må du huske at der du har levd med dette i lang lang tid, har de akkurat hørt det. Det tar tid å venne seg til tanken. De skal venne seg til tanken om at sønnen deres kanskje ikke har et så klart kjønn som ble tildelt ved fødsel.

93 % av befolkningen er hetero og cis. Du vil bli forstått som gutt og hetero med mindre du sier i fra om at du er noe annet. Sånn er vårt heteronormative samfunn.

I denne prosessen er det viktig at du har noen å snakke med. Hvem du er kan komme tydeligere fram ved å snakke om det.

Helsesykepleier på skolen din kan være nyttig, eller hvem som helst andre voksne som du stoler på og har tillit til.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)