Fant masse ting om meg selv på mine foreldres telefon. Har de lov til det?

Hei!

Jeg skjønner godt at du ikke likte det du fant på foreldrene dine sine mobiler. Jeg kan tenke meg at du ble både sint og såret av å se at de har sporet deg og at de har sendt meldinger til venninna di. I tillegg var det beskrivelser der av deg som du ikke en gang er enig i at er sant. Da er det ikke rart du reagerer!

Du spør om de har lov til alt dette. Til det vil jeg svare ja.

• Det er lov til å spore mobilen til barnet sitt når barnet er mindreårig. Det er ikke nødvendigvis moralsk riktig å gjøre det (vi på ung mener foreldre ikke bør gjøre det hvis de ikke må). Men det er lov, særlig om man har grunn til bekymring. Og det føler vel kanskje dine foreldre at de har?
• Det er også lov, og ganske vanlig å snakke om barna sine som foreldre. Også på telefon. Det kan være både positive og negative ting som kommer frem da.

Foreldrene dine har nok vært bekymra for deg dersom de har sett en endring, både i humøret ditt og i at du er mer nede i byen. De har kanskje ikke visst hvorfor du har endret deg? Du skriver at du vet selv at du er surere enn før på grunn av temperamentet ditt, på grunn av at foreldrene dine har gått i mot deg og på grunn av at du har angst. Men kanskje de ikke vet disse tre grunnene?

Da har de sikkert hatt behov for å snakke seg imellom, hva de tror denne endringen kan skyldes. De har kanskje trengt å få ut litt frustrasjon, uten at de egentlig mener alt det de sier til hverandre på meldinger. Foreldre trenger å få diskutere vanskelige sider ved ungdommene sine innimellom, det betyr ikke at de ikke er stolte av dem eller glad i dem for det.

Jeg tenker nesten motsatt; fordi foreldre er så stolte og glad i barna sine så kan de tillate seg å si dårlige ting om dem seg i mellom. For det rokker ikke ved det alle vet - nemlig at det er sterk kjærlighet mellom foreldrene og barn.

Kanskje har moren og faren din også hatt behov for å følge ekstra mye med på deg nå som du har endret litt hvem du er sammen med.

Dette var noen refleksjoner fra meg, jeg vet jo ikke om det stemmer med hvordan du kjenner foreldrene dine.

Jeg lurer på om du har snakket med foreldrene dine om det du har sett på mobilene deres? Hvis du ikke har det så kan du vurdere om du skal si til dem at du har sett hva de har skrevet og at du ble såra. Si at du ikke kjenner deg igjen i det du så at de skrev, verken om deg selv eller om venninna di.

Kanskje kan du da også forklare mer til dem om hvordan ting egentlig henger sammen? F.eks: det at du er i et annerledes humøret ditt nå enn før, handler ikke om venninnen din. Tvert i mot, hun ser du på som en støtte.

Du må fortelle om angsten og du må fortelle om temperamentet ditt. Forsøk å forklare foreldrene dine hva som er bra med venninnen din og med fotballen, det virker som de har en litt annen oppfatning enn deg og at de trenger å justere den.

Jeg håper at foreldrene dine klarer å støtte deg og snakke med deg, selv om dette skjedde nå. Jeg håper at de ikke blir for sinte på deg for at du sjekket telefonene deres, men at de tilgir det og heller fokuserer på hvordan du har det og hvordan dere skal lage avtaler og regler for tiden som kommer.

Det er viktig at dere fremover klarer å være ærlige med hverandre om de endringene som nå skjer, særlig når du i tillegg har angst og strever med en del ting. Foreldre og barn blir mye uenige i ungdomstiden, det er jo vanlig. Men likevel er det lurt å klare å snakke sammen uten for mye krangling, og å lage gode regler for hvordan man skal ha det sammen og hva som er OK grenser og ikke.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt. De handler om å snakke med foreldre om vanskelige temaer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no