Jente 15. Jeg har veldig kontrollerende foreldre.

Hei!

Jeg skjønner godt at du syns denne situasjonen er vanskelig, og at hjemmet ditt føles som et "fengsel"! Jeg er enig med deg i at foreldrene dine virker veldig strenge når de tar mobilen din, og holder deg inne over så lang tid som det du forteller om her.

Selv om du har gjort noen dumme ting som ikke er lov, så har du jo rett på et privatliv. Denne retten blir sterkere og sterkere jo eldre man blir. Nå som du er så gammel som 15 år skal det med andre ord mye til før foreldrene dine skal behøve å blande seg i ditt privatliv når du ikke ønsker det selv. De kan lage regler for mobilen din så klart, men de bør ikke gå igjennom dine private meldinger med mindre de fortsatt har konkrete bekymringer rundt det at du har brukt hasj.

Og når det gjelder det at du prøvde hasj: Mange ungdommer på din alder har gjort det. Det er så klart ikke noe lurt å gjøre dette, det er ulovlig og det kan være farlig for hjernen. Samtidig er det ikke så uvanlig å utforske og å teste grenser i den alderen du er i nå. Det virket veldig voldsomt at hele familien måtte flytte på grunn av dette. Kanskje var det andre årsaker og?

Alle familier har ulike grenser, det finnes ingen fasit for hva som er greit og ikke. Jeg kan forstå at foreldrene dine har forsøkt å få deg vekk fra et miljø som de har ment at kan skade deg. De fleste foreldre er jo strenge fordi de bryr seg om barna sine. Men min erfaring er at jo strengere foreldre blir, jo mindre sjanse er det at de får til å ha en god dialog med ungdommene sine. Litt sånn opplever jeg din beskrivelse: du blir mer og mer sint på foreldrene dine og de blir mer og mer kontrollerende og til og med truende mot deg. Dette er en dårlig utvikling.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg har flere innspill til det.

Mitt første tips er at du forsøker å prate med dem på nytt, en dag dere ikke krangler fra før. Du kan si noe slikt: "Jeg skjønner at dere har vært veldig bekymra for meg på grunn av det med hasjen. Men jeg må få fortsette å leve et vanlig liv, for jeg har det ikke noe bra slik ting er nå. Det er viktig for meg å vise dere at jeg er til å stole på igjen. Hvordan skal jeg gjøre det? Hva kan jeg gjøre?" 

Du trenger selvsagt ikke bruke mine ord, du må finne dine egne! Men jeg håper du skjønner poenget mitt! Hvis du inntar en slik holdning håper jeg at foreldrene dine vil snakke med deg og komme deg i møte uten at de trenger å fortsette å kontrollere eller true deg så mye. Og så har du en jobb i den nærmeste fremtid, med å gjøre de tingene som kan reparere tilliten mellom deg og foreldrene dine.

Men når dette er sagt: Hvis de fortsetter å holde deg inne, eller truer deg på måter som skremmer deg, så er jeg enig med deg i at du bør kontakte barnevernet for å få hjelp til å endre situasjonen hjemme. Du kan ringe dit anonymt, det er helt OK i starten. Følg denne linken for å finne ut mer av hvordan du går frem.

Jeg ønsker deg lykke til i den situasjonen du står i. Jeg legger ved noen artikler du kan lese som gir deg flere tips til hvor du kan ta kontakt, om det blir for vanskelig for deg å være hjemme.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no