Jeg flyttet til Norge for et år siden og livet mitt er så usikkert

Hei, og takk for at du skriver til oss.

Det er lett å forstå at du mister motivasjonen din nå. Det å flytte til et nytt land å tilpasse seg krever mye. Du har bodd her i bare et år, og det er veldig naturlig at alt er nytt og usikkert. Jeg vet ikke om du skriver dette helt alene, kanskje du får hjelp. Uansett tenker jeg at du jobber hardt og er en ambisiøs person nå også. Du har høye krav til deg selv. Det tar tid å lære seg et nytt språk, bli kjent med det nye landet, finne ut hvilken jobb man kan ha og bli kjent i et helt nytt miljø. Jeg skjønner at det er lett å bli utålmodig og at du vil glemme alt som var vanskelig. Det er viktig at du gir deg selv tid til å tilpasse deg, at du sier til deg selv at du er fortsatt suksessfull, men at suksess tar tid.

Alt er sikkert vanskelig og krevende for foreldrene dine også. Det er trist å høre at de krangler hele tiden, og at det er så mye uro og støy. Det er forståelig at det gjør det enda vanskeligere for deg. Kan du snakke med foreldrene dine om hvordan du har det og hvordan dere har det sammen? Vet du grunnen til at de krangler så mye? Er de også stresset over vanskelige ting? Kan du foreslå at dere gjør noen hyggelige ting sammen, at dere kan støtte hverandre i det som er vanskelig?

Har du noen andre å snakke med om det som er vanskelig for deg nå? Hvis det er vanskelig å snakke med foreldrene dine kan du snakke med helsesykepleier, en venn eller en annen du stoler på. Hvis du går på skole, kan du snakke med læreren din. Hvis du er flyktning, kan du snakke med kontaktpersonen din i kommunen. Kanskje har kommunen din tilbud om flyktningvenn som kan hjelpe deg å bli lettere kjent i miljøet eller en psykolog som du kan snakke med om vanskelige tanker.

Jeg ønsker deg masse lykke til med alt! Jeg heier på deg!

Hilsen minoritetsrådgiver, i samarbeid med Ung.no