Jeg er redd for at foreldrene mine skal skilles. Hva gjør jeg?

Hei.

Så dumt dette ble for deg. Det er helt forståelig at du er lei deg og ikke helt vet hva du skal gjøre.

Det er alltid tøft for barn og ungdom at foreldrene krangler. Det å være uenige og krangle litt innimellom skjer nok i alle hjem, men det er når kranglingen skjer daglig og når det øker i omfang at det er bekymringsfylt. Det å være redd for å si noe galt for å gjøre situasjonen verre er det mange ungdommer som kjenner på. Men, det er aldri barn eller ungdommers feil at foreldrene sliter i forholdet. Det er det alltid de voksne som har ansvar for.

Det du beskriver nå er at du er lei deg fordi dette skjedde og at du har en stor uro inni deg for hva som skal skje videre. Erfaringer viser at foreldre er ikke flinke til å snakke med ungdommene sine om den situasjonen de står i. De er også redde for å si noe galt eller føle at de påfører dere en bekymring som i deres øyne kanskje er litt tidlig. Men, ungdommer forteller at de vet jo så klart at noe er galt, men siden det ikke blir snakket om så blir de veldig usikre. De vil derfor at foreldrene informerer dem uansett om dette er et vanskelig tema å snakke om. Tenker at du også vil føle deg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange urolige tanker hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du har det slik som du beskriver er at disse vonde følelsene og tankene setter seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset, du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke ta dette opp med foreldrene dine når de eller du er sure eller sinte, fordi da har de og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at dine foreldre (eller bare en av dem) er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde osv.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at foreldrene dine vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at de vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv. Men, det at du får svar på det du lurer på er viktig. Vil foreldrene dine skilles? hvordan skal det bli framover da osv? Alt dette er det naturlig at du blir bekymret over og trenger svar på selv om svarene kanskje ikke er helt ferdigtenkt ennå.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye. Husk også at dette er ikke bare en endring hos deg, men også hos dine foreldre. Mange ganger krever det tid før nye rutiner dannes og den nye hverdagen blir normal. Men, igjen så er det viktig at dere snakker om det som er vanskelig for både deg og dem.

Håper at dere får snakket om det vanskelige som du opplever nå og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.