Blir veldig stressa når jeg ikke er med kjæresten min. Hva skal jeg gjøre?

Jente, 17

Hei. Jeg er en jente på 17 år som har vært sammen med min nåværende kjæreste i litt over 1 år. Vi ble sammen i fjor sommer før jeg dro til USA i 10 måneder så mesteparten av forholdet vårt har vært over Facetime, snapchat, osv. Jeg kom hjem fra USA for ca. 1 måned siden og har vært mye rundt han etterpå, men jeg har ett problem. Jeg klarer ikke å dra fra han. Jeg får angst hver gang han ikke er rundt meg og begynner å tvile på om han i det hele tatt har lyst til å være sammen med han. Jeg blir innpåsliten og kan mase en del, noe som jeg vet irriterer han, men jeg klarer ikke å stoppe. Jeg føler bare en trang til å være rundt han 24/7, og hvis han ikke vil det samme så begynner jeg å tvile. Jeg klarer ikke å slappe av hvis han ikke er med meg, og det har kommet til et punkt hvor dette faktisk er et problem. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å forbedre situasjonen min, fordi jeg vil klare å ha "personal space" uten å få helt panikk, for jeg vet han også trenger det noen ganger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår det sånn at du og kjæresten din ble sammen for omtrent 1 år siden, og kort tid etter dro du til USA i 10 måneder. Nå er du tilbake, og du kjenner på at du får angst hver gang dere drar fra hverandre eller ikke er sammen, og når han ikke vil være sammen blir du bekymret over at han ikke vil være sammen med deg. Du føler dette begynner å bli et problem for kjæresten din og for forholdet ditt, og du lurer på hva du skal gjøre.

Jeg kan godt forstå at når du har vært borte fra kjæresten din i så lang tid, så kan man kjenne på en større lengsel for å være med de når du først har muligheten igjen. Likevel kan det hende kjæresten din har blitt vant til å være alene, og føler at dere klarer å fungere fint selv når dere er ifra hverandre. Da har jo du et behov for å være masse med han nå som dere først kan det, og han trenger kanskje å opprettholde den selvstendigheten han har utviklet over det siste året.

Jeg tror det er viktig at du og kjæresten din har en ordentlig samtale om dette. Jeg tror du burde få frem at du skjønner at du kanskje har vært litt masete på å henge i det siste, men jeg synes også det er viktig at du får frem at du bare gjør det fordi du kjenner på et behov for å være mye med han nå som dere har mulighet til det. Her tror jeg det er viktig at dere snakker om hva slags forventninger dere skal ha til hverandre fremover.

I alle forhold så er det en viss grad av forskjellige behov, og her må man snakke sammen og finne løsninger til hvordan man skal møte disse behovene for hverandre. Jeg tror det er viktig at du og kjæresten din snakker om hvor ofte dere skal møtes og snakke sammen, nå som du er tilbake igjen. Det burde helst være så mye at du føler at du kan leve med det, samtidig som du må få muligheten til å øve på å være vekk fra han uten å få angst. Og han må strekke seg litt til å møte deg oftere enn han har vært vant til det siste året, så det blir jevnt for dere begge.

Jeg tror nok dette ordner seg. Dere har hatt et avstandsforhold i et år, så dere kan jo kommunisere og dere bryr dere jo om hverandre. Nå må dere bare prøve å ha en rolig og moden samtale om hvordan forholdet deres skal se ut fremover.

Jeg tror nok dette ordner seg. Jeg skal legge noen artikler til under, som jeg anbefaler at du leser for ekstra tips og råd. Lykke til!

Hilsen ungdomsredaksjonen.

Besvart: 12.7.2023