Har flyttet i leilighet og lengter hjem. Hva gjør jeg nå?

Jente, 19

Har nettopp overtatt leilighet og har begynt å flytte ut av hjemmet mitt. Tilbrakte første natt i en veldig tom hybel fordi jeg måtte ta imot en madrass som skulle bli levert tidlig på morningen. Jeg kjente jeg ble ensom og ringte hjem siden jeg ble litt tårete. Jeg har jo gledet meg til dette så det var en veldig 180 snu på følelsene mine. Hjemme igjen ble mamma bekymra og sa til meg at jeg "kanskje ikke er så selvstendig som jeg trodde" og "er du klar for å flytte ut?". Hun flytta selv da hun var 17 og hadde null probelmer med det, følte seg aldri ensom eller savna hjem. Jeg følte meg så barnslig i sammenlingning. Hun tok det at jeg ikke var gira, men litt melankolsk som et tegn på at jeg ikke var klar alikvel. Jeg ble sikkelig satt ut, hvordan kan jeg vite om jeg er klar hvis jeg så vidt har prøvd? Er det vanlig å føle på ensomhet og savn? Hun fikk meg til å bli så usikker, det må da gå an å ha hjemmelengsel, men fortsatt være i stand til å flytte. Eller betyr det at dette ikke går?

Svar

Hei

Takk for at du deler med oss på Ung.no!

Jeg tenker at det du beskriver er helt naturlig. Det er ikke rart at det er overveldende å flytte hjemmefra og at det er mange følelser som dukker opp. Det er en ny fase du nå går inn i og det er naturlig det kjennes emosjonelt å gå over fra å bo sammen med mammaen din til å bo for deg selv. Hvis du snur det litt rundt, hadde det vært litt trist om du ikke kjente på dette, at du kjenner at det er rart og blir litt tårete som du beskriver det, betyr jo at du har hatt det godt når du har bodd hjemme, og at det nå er vemodig å forlat dette.

Dette er ikke ensbetydende med at du ikke er klar for å bo alene eller at du ikke er selvstendig nok. At du har tatt denne beslutningen viser at du har gjort ett selvstendig valg. Det viktigste er at du etterhvert kjenner på hva som er riktig for deg. Ikke sammenlikne deg med at din mamma flyttet tidligere og at det var fint for henne. Det kan være annerledes for deg uten at det betyr at du ikke er selvstendig!

Mitt råd er at du bruker tiden godt til å kjenne på hva som er best for deg. Ikke forhaste deg. Du kan også ta det litt gradvis og bo vekselvis på hybelen og hjemme, slik at overgangen ikke blir så brå for deg. Kanskje føler du det annerledes når du har fått innredet og gjort det mer hjemmekoselig i hybelen og kanskje lengter du fremdeles hjem. Husk, det er ingen skam å snu, ikke press deg til å gjøre noe som ikke føles riktig for deg.

Snakk litt med mammaen din og forsøk å legge opp en god plan sammen, det kan hun sikkert hjelpe deg med.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 6.10.2025