Er redd for å ta plassen til andre, tørr derfor ikke å ta plass!

Jente, 15

Hei. Jeg har alltid vært veldig sjenert og forsiktig. Jeg har jobbet lenge med å bli mindre sjenert, og har følt jeg har blitt bedre, men nå ser jeg tilbake å føler egentlig jeg bare har blitt bedre på å snakke med andre/ holde samtaler. Når jeg tenker over det sliter jeg fortsatt med mye. Ser at sammenhengen i tingene kanskje egentlig er at jeg ikke tørr å ta plass. Jeg greier å snakke med en annen, men så snart det blir mer en 1 trekker jeg meg vekk og sier ingenting med mindre jeg blir spurt. Jeg er alltid veldig selvbevisst på hvor jeg står og at jeg ikke må stå foran noen, så står ofte bakerst og de andre blir isteden stående foran meg. I tillegg i gruppearbeid tørr jeg ikke alltid å ta initiativ til å gjøre noen ting enn gang, selv om at jeg vet at de andre vil det. Altså ødelegger det veldig for meg selv og andre, og hater det. Føler meg så dum som ikke hjelper, men vil ikke være i veien for andres ideer/ meninger. Lar dem være i veien for mine meninger heller. Hva skal jeg gjør

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er veldig gjenkjennelig.

Det at du kan snakke en-til-en og holde samtaler er ikke “ingenting” – det er faktisk et stort steg. Men du har helt rett i det du ser selv: det handler ikke bare om å snakke, men om å ta plass. Og det er en helt egen ferdighet.

Det du beskriver høres ikke ut som latskap, dumhet eller mangel på vilje. Det høres ut som sterk selvbevissthet, redd for å være i veien, redd for å ta feil plass og redd for å “forstyrre” andre. Og så velger du den tryggeste løsningen: å bli litt usynlig.
Det er ikke fordi du ikke har meninger – det er fordi du er veldig hensynsfull. Litt for hensynsfull mot alle andre, og nesten ikke mot deg selv.

Husk du tar ikke plass fra andre ved å ta litt plass selv. Dine meninger er ikke i veien – de er en del av gruppa. Når du ikke sier noe, er det faktisk du som blir satt til side. Og det er ikke rettferdig mot deg.

Noen tips til hva du kan gjøre:

I grupper: sett deg et mini-mål. Ikke “jeg skal delta masse”, men f.eks si en ting i løpet av gruppearbeidet, stille ett spørsmål eller si “jeg er enig i det du sa”. Det teller masse.

Ta litt plass fysisk. Du trenger ikke stå foran. Bare ikke gå helt bakerst hver gang, stå ved siden av noen, ikke bak og ikke flytt deg automatisk hvis du “tror” du er i veien (ofte er du ikke).

I gruppearbeid kan du si “Skal jeg gjøre denne delen?” eller “Jeg kan skrive” eller “Vil dere at jeg ser på dette?” Det er initiativ uten å presse noen.

Når tanken kommer: “Jeg er i veien” prøv å svare deg selv med: “Det er lov at jeg er her også.” Det føles teit i starten. Men det funker over tid.

Du er en person som har lært at det er tryggere å trekke seg tilbake enn å risikere å ta feil plass. Det kan avlæres, sakte og trygt.

Snakk gjerne med noen voksne. Hvis du har en lærer, helsesykepleier eller en voksen du stoler litt på, kan det faktisk hjelpe å si noe så enkelt som: “Jeg sliter med å ta plass i grupper selv om jeg vil.” Du trenger ikke forklare alt.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 6.2.2026