Spørsmål og svar

Jente, 19

I høst, da jeg var 18, tror jeg at jeg var i en slags søvnparalyse, for ALT jeg drømte føltes som virkelighet. Jeg skjønte ikke at jeg sov men en del av mg var våken for lyse var på. Jeg drømte at jeg var på do og tisset, og da jeg våknet, hadde jeg gjort d i senga. Helt siden, har jeg fått panikk for å sove, jeg gruer meg til å sove. Jeg har aldri noen sinne følt meg så ekkel og kjent på mer skam. Får panikk av å drikke noe veske om kvelden.. LIVREDD for å drømme, bråvåkner ofte om natten i full panikk. Har mye mareritt etter denne hendelsen. Redd for å gå på do, så jeg går oftere enn jeg må så jeg ikke trenger å grue meg til natta. Tørr ikke sove hos kjæresten selvom d bare har skjedd en gang dette her. Kan sitte på skolen å tenke på det, hvor redd og skamfull og ekkel jeg var. Føler meg enda ekkel hver dag etter dette. Tørr ikke drikke, tørster mg selv ut. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om det som har hendt deg.

Jeg forstår at det du opplevde med søvnparalyse var ubehagelig og skremmende for deg. Men reaksjonen din og strategiene dine i etterkant har vært og er voldsomme. Nå er det frykten og skammen som er problemet.

Det er viktig at du jobber deg ut av den skammen du føler, ekkelheten og all unngåelsen din.

Det virker som om en forholdsvis liten hendelse (tisse i senga) har fått enorme konsekvenser for deg og nå lar du unngåelsen, frykten og skammen få styre livet ditt.

Det er viktig å finne tilbake til normalitet igjen. Søvnparalyse er ubehagelig, men helt ufarlig. Det at du tisset i søvne er selvsagt ubehagelig, men et uhell som kanskje aldri vil skje igjen. Du må ta tilbake evnen til å leve normalt, drikke normalt, sove uten frykt.

Prøv å droppe alle strenge regler du har lagt deg til og lev det livet du ønsker å leve. Øv opp evnen til å være litt vennlig og raus med deg selv. Alle kan gjøre feil, alle kan ha uhell. Hva ville du sagt til en god venninne som hadde opplevd det samme?

Våg å være åpen, det tar knekken på skammen. Skam trives best i skjul og i mørket.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 31.1.2024