Bekymrer meg for at jeg må bli på institusjon, hva kan jeg gjøre?

Jeg er redd for at min psykisk toleranse sprekke seg . Jeg er i en situasjon der jeg venter på svar om å flytte vekk fra instutisjonen til beredskapshjem. Svaret er usikkret med ja.men min saksbehandler,bup behandler er helt enige med at det er for mitt beste,og at dagens tiltak fungerer ikke.Men jeg er redd for å bli avvist, hørt men ikke trodd på. Tenk vis barnevernet vurderer det er det beste for meg å bli boende i instutisjon (paragraf 5-1) Kanskje der og da går ting gale.Men hva skal jeg gjør?Lese en bok og grine? Se på tv? telle dagene til jeg blir 18? Hvor mye tålmodighet og toleranse har jeg har nådd mye. Kanskje det som hjelpe er å tørke tårene og vente for at neste skoledag komme.Der er jeg helt normal som alle de andre , ingen vet at jeg bor på institusjon. Jeg er redd for at det går gale så gir jeg opp Redd for at min sorg for en familie blir brutt med institusjon Hva skal jeg gjør? Puste in og ut? Til det ordnet seg? Jeg tviler om jeg har kapasitet til situasjonen