Jeg gruer meg til VGS, grubler og gruer meg!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver, er noe mange kjenner på før de begynner på videregående. Samtidig høres det ut som bekymringene dine har blitt så sterke at de tar mye plass i hverdagen og gjør det vanskelig å slappe av og sove. Det er forståelig at dette føles tungt.

Når vi gruer oss, prøver hjernen ofte å forberede oss på alt som kan gå galt. Da er det lett å tenke at det verste kommer til å skje, selv om vi egentlig ikke vet hvordan det blir. Det betyr ikke at følelsene dine ikke er ekte, men tankene er ikke nødvendigvis en fasit for hvordan skolestarten blir.

Det kan være lurt å prøve å flytte litt av oppmerksomheten tilbake til sommerferien og gjøre ting du liker, selv om bekymringene dukker opp. Når tankene kommer om kvelden, kan det også hjelpe å skrive dem ned og si til deg selv at du kan tenke mer på dem dagen etter, i stedet for å ta dem med inn i natten.

Det er fint at du har snakket med foreldrene dine. Fortell dem gjerne at du gråter og at bekymringene er så sterke som du beskriver her. Hvis dette fortsetter eller blir verre, kan det være godt å snakke med helsesykepleier når skolen starter. Du trenger ikke stå alene i dette.

Jeg tror ikke du er den eneste som møter opp første skoledag med sommerfugler i magen. Mange av de andre kommer sannsynligvis til å kjenne på akkurat de samme tankene, selv om det ikke alltid synes utenpå.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Fem tips til den første tiden på ny skole