Jeg lurer på hva som feiler meg....

Hei!

Jeg forstår at du ikke har det så bra og at du har mange vonde tanker og følelser du går med helt alene. Du lurer på hva som skjer og du verken ønsker å leve eller og dø.

Du er klar på at du ikke vil dø og det skal du stole på. Du trenger ikke dø selv om du har det vondt.

Vi vet at selvmordstanker ofte betyr at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du?

Ut fra det du skriver så virker det som du er sint eller skuffet på faren din og at du ønsker han skal få det vondt. Du sier ikke hva han har gjort mot deg men jeg syns det høres viktig ut og at du burde snakke med noen om om dette. Det gjelder også det du har opplevd av vonde blikk og stygge kommentarer du har fått høre opp gjennom som har såret deg.

Du ønsker at de skal angre på det de har gjort. Det trenger ikke bety at du må dø for at de skal angre på hva de har gjort mot deg. Kanskje de angrer? Men at de ikke sier det til deg? Det er ikke godt å si men jeg vil sterkt oppfordre deg til å snakke med noen om det du sier til oss. Har du noen rundt deg du kan snakke med? Kan du snakke med moren din?

Vi vet at det å sortere i tanker og følelser sammen med noen hjelper. Det finnes helsepersonell som har god kompetanse og erfaring med å hjelpe ungdom som har det vanskelig. Går vi med alt for oss selv så vokser tankene og det blir tilslutt vanskelig å finne løsninger eller andre måter og se utfordringene på. Vi kan bli nedstemte og i verste fall få en depresjon. Jeg vil sterkt oppfordre deg til å be om samtale hos helsesykepleier selv om du syns det er skummelt. Det er mange som syns det så du er ikke alene!

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt. Du er god som gull. God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier