Jeg gruer meg til videregående og bo alene!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Jeg skjønner veldig godt at du gruer deg sånn til å begynne i på en videregående, og flytte på hybel. Det er jo en stor overgang, og da er det veldig lett å begynne å forberede seg på det verste.

Husk at svært få valg er evige. Det går alltid an å ombestemme seg, enten det skulle gjelde skole, boplass, eller hvem du henger med. Om du mistrives, går det an å gjøre valg om igjen.

Men faktisk tror jeg ikke det blir nødvendig. Din redsel for å ikke tørre å gjøre noe, kan være akkurat det som vil gi deg motet til å faktisk gjøre noe, og få deg venner og ikke bli ensom! Du vet hvordan du ikke vil ha det, og det er i din egen makt å unngå å få det sånn.

Når du begynner på skolen, gjelder det å gå inn for å bli kjent med folk. Jeg forstår veldig godt at det kjennes skummelt! Her er litt hjelp på veien:

• Når du er i situasjoner som føles ukomfortable, der du skal bli kjent med noen: Pust litt dypere, skyv skuldrene litt bakover, stå litt mer bredbeint og løft blikket, og ikke minst: smil! Slik kan kroppen sende signaler til hodet om at dette er noe du fikser!
• Husk at folk vil ha glede av å ha akkurat deg som venn. Når du sier hei til noen, eller går bort til noen og introduserer deg selv, så er det noe som er fint for dem også! De blir nok glade av at du er interessert i å bli kjent med dem også!
• Mange vil nok være ekstra hjelpsomme fordi du er nyinnflyttet. Kanskje du kan spørre noen du vil bli bedre kjent med om de kan vise deg litt rundt, eller om de vil være med deg hjem og lage middag?
• Spør om du kan få nummeret til de du snakker med, eller legge dem til på sosiale medier. Det senker terskelen for å sende en melding og spørre om noen vil finne på noe.
• Om du har mulighet til å begynne på en fritidsaktivitet, bli med i en organisasjon, bli frivillig et sted, eller melde deg inn i en gruppe av noe slag, så er det ofte veldig lett å bli kjent med noen. Da har du også noe å glede deg til en ettermiddag eller to i uka!
• Å ta initiativ til å finne på noe kan være skummelt. Men om du kaster deg ut i det, så vil det lønne seg siden!

Nå som du har gått og gruet deg og gruet deg, ser du kanskje bare én mulig framtid: En der du ikke får deg venner og blir ensom. Siden du har tenkt de tankene så mange ganger, føles de sanne. Men de er ikke det. Det er bare noe du har forestilt deg, men framtiden er åpen. Alt kan skje! Kanskje du kan begynne å møte grue-tankene dine med noen gode motsvar? Som å heller begynne å se for deg ditt første møte med en som kommer til å bli din beste venn? For det er faktisk vel så sannsynlig – i alle fall nå som du vet hvordan du ikke vil ha det, og vil gjøre det som trengs for å få det bra!

Det kan også være lurt å bestemme deg for en spesifikk "grubletid" på dagen, for eksempel mellom fem og kvart over fem, der du kan grue deg. Ellers, hvis du begynner å grue deg til andre tider av dagen, kan du henvise tankene til gruetiden og heller fokusere på noe annet i øyeblikket.

Det kan være godt å lufte dette mer med noen du er glad i, eller helsesykepleier på skolen, hvis det fortsetter å plage deg.

Dette vet jeg at du klarer, og jeg har troen på at du kommer til å få det mye bedre enn du frykter.

Jeg heier skikkelig på deg og sender deg en varm klem! Ha troen på deg selv, du også.

Vennlig hilsen

helsesykepleier