Vi tror en venn av oss har det vanskelig hjemme, hva skal vi gjøre?

Hei!

Så fint at dere viser omsorg for vennen deres! Dere har reagert på ting dere har sett og hun har også fortalt noen ting om hvordan det er hjemme. Det du beskriver her høres ikke greit ut og jeg skjønner sånn sett at dere er bekymra.

Vennen deres har fortalt at foreldrene hennes stikker barna i familien med skarpe ting. Det er fysisk vold. Det er alvorlig og også forbudt. Du skriver at du vet at hun ikke kommer til å ville si noe om dere spør henne. Men jeg tror likevel at dere bør foreta dere noe! Det dere allerede vet, er nok til å bli bekymra, syns jeg.

Samtidig skjønner jeg at vennen din er skeptisk! Det er fint om også du og den andre vennen viser forståelse til henne for det. Si at dere kan tenke dere det er vanskelig for henne å fortelle noe som er veldig privat og vondt fra sin egen familie. Mange som har det vanskelig hjemme på lignende måter, kan synes at det er skummelt å oppsøke hjelp. Man er gjerne redd for at ting kan bli verre. Kanskje er det derfor din venn ikke vil si noe? Vis forståelse for dette og.

Det er gjerne litt ekstra krangling i mange familier i ungdomstida. Men foreldrene til vennen din bør ikke kjefte hele tiden, og særlig ikke bruke vold. Støtt gjerne vennen din i at det ikke er noe feil med henne og at det aldri er greit at foreldre bruker vold mot barna sine, uansett hva barna gjorde i forkant.

Kanskje vil dette få henne til å tørre å be om hjelp likevel? I utgangspunktet er situasjonen så alvorlig at noen voksne som jobber med barn og familier som har det vanskelig hjemme, bør kontaktes. Aller helst bør vennen din være med på dette, hvis hun vil. Det kan jo hende hun vil selv om dere ikke tror det?

Hvis hun blir med likevel, har jeg følgende forslag:

Jeg vil egentlig aller først anbefale at dere kontakter barnevern, da situasjonen som beskrives er langt over grensa for hvordan man skal ha det. Jeg legger ved to artikler om barneverntjenesten her og her, så ser dere hvordan dere skal gjøre det. Evt kan en voksen bli med og.

Hvis vennen din synes at barnevern blir for voldsomt, så kan hun ta kontakt med helsesykepleier. Helsesykepleier kan hjelpe vennen din videre. Det jobber helsesykepleier ved skolen og ved Helsestasjon for ungdom. Du kan jo bli med på første timen om hun ønsker støtte.

Dere kan også kontakte familievernkontor der dere bor. De jobber mye med vold, og vennen din kan snakke med dem alene også.

Politiet er også aktuelle å kontakte. Som jeg skrev i starten er vold ulovlig og også straffbart. Foreldre har ansvar for å gi barna sine trygge hjem. Det er alvorlig og skadelig når foreldre bruker vold. Dere kan ringe politiet på 02800.

Foreldre som bruker vold mot barna sine vet noen ganger ikke om at det er skadelig. Noen tenker at de oppdrar barn sånn, og at det er en god metode. De har kanskje selv vokst opp med vold, og vet ikke bedre. Foreldre kan få hjelp og veiledning til å oppdra barna annerledes.

Videre, vil jeg si at verken du eller den andre vennen som også er bekymret har ansvar for å løse dette. Men det er viktig at hun får kontakt med fagpersoner som kan hjelpe henne.

Hvis vennen din ikke vil ha noe som helst hjelp uansett hva dere sier så må dere be om hjelp fra voksne dere kjenner. Da er forslaget mitt at du viser hele dette svaret her til foreldrene dine (eller til foreldrene til den andre vennen du også har som tror det samme som deg). Og så kan dere sammen lage en plan. Det er viktig at dere får noen voksne med på laget så dere ikke står alene i dette.

Jeg tenker at mye kan gjøres så vennen din kan få det bedre, og det aller beste er om hun selv er med på å si ifra. Skriv gjerne til oss igjen hvis dere har flere spørsmål!

Bra jobba, dere er gode venner som bryr dere.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no