Faren min liker ikke valget mitt for utdanning og jobb.

Hei

Det er du som bestemmer hva du skal studere. Det står i barneloven at ungdommer bestemmer over utdanning selv fra de har fylt 15 år. I tillegg høres det jo ut som at du har en god plan. Det beste er at man tar valg for seg selv. Det er jo du som skal leve ditt liv. I tillegg har foreldre gjerne meninger om hva som er best, men ting endrer seg jo hele tiden. Så det beste er å velge det man ønsker. Og det man tenker at man passer til.

Du bestemmer om du skal studere eller ikke. Om du skal jobbe eller ikke. Og hva du skal videre.

Men foreldre kan jo ha meninger. Det beste er jo om man kan snakke sammen om disse viktige spørsmålene.

Så utfordringen her virker jo som å være at faren din ikke hører på deg.

Fortell faren din at du gjerne snakker med ham om studier og jobb. Men du kan si at han også må høre på hva du tenker. Spør ham om han kan høre på deg. Du er jo 18 år og bestemmer ting i livet ditt selv.

Noen ganger kan diskusjoner gå litt ut av kontroll. Det høres ut som at faren din kan bli sur. Det har han ingen grunn til. Du kan spørre om dere kan snakke sammen. Og kanskje dere rett og slett må avslutte samtalen om han blir sur.

Foreldre har gjerne mange planer og tanker om hva barna skal få til. Det er jo som oftest godt ment. Men det kan jo allikevel bli feil.

Men uansett om faren din blir litt sur eller ikke: det er du som må velge for deg selv.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no