Når vi diskuterer i familien blir det ofte vanskelig stemning. Jente 14 år

Jente, 14

Hei. Hjemme har vi det vanskelig for å forstå seg på hverandre. Vi diskuterer og argumenterer mye. Det ender alltid opp med at noen reiser seg opp å går. I dag gikk mamma rett opp på rommet (når vi var ferdig). Jeg gikk å lyttet på døren og hørte at hun gråt. Igjen. Når jeg vil reise meg opp, blir dem sure, og sier at man ikke kommer lengre i livet av å reise seg opp å gå. Vi kan diskutere om hver minste ting. Hvis dem spør hva jeg har gjort i friminuttet på skolen, og jeg sier at jeg ikke gjorde noe, skaper det en diskusjon. Kommer alltid en: «enn hvis sjefen din spør hva du gjorde på jobb idag». Vi blir ALDRI enige, og jeg får skyldfølelse hver gang dette skjer. Jeg spør meg selv: gjorde jeg noe galt? Enn hvis det aldri blir bedre? Det henger over meg hele tiden. Når jeg snakker med andre, blir jeg ofte engstelig. Jeg lurer på om jeg sier noe feil. Jeg er blitt mindre sosial, og foretrekker senga og hunden min. Får ikke noe glede av å være sosial lengre. Har ikke helsesykepleier/hfu.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 14 år

Livet i en familie kan være ganske komplisert. På en måte er det som at hver familie har sin egen kultur. Man har måter man er på og måter man reagerer på. Det høres ut som at det har blitt litt komplisert å diskutere hjemme hos dere.

Noen ganger kan det være andre ting enn ordene som ble sagt man reagerer på. Når moren din gråter etter en diskusjon så tenker jeg at det har vekket noen følelser hos henne. Kanskje hun føler seg alene, eller at hun er litt sliten.

Foreldrene dine forsøker å tvinge deg til å fortelle. Mange ungdommer har ikke alltid så lyst til å fortelle hvordan dagen har vært. Det er helt naturlig. Jeg tenker at foreldrene dine heller burde la deg snakke om ting du ønsker å snakke om, eller at du snakker når du er klar.

Du gjør ikke noe galt. Det har rett og slett blitt litt vanskelig å snakke sammen.

Selv om det kan være komplisert å bare snakke sammen, så vil jeg anbefale deg at du forsøker å få til samtaler med familien din videre. Kanskje du også kan fortelle familien din at du blir sliten av hvordan det er nå?

Selv om du ikke har helsesykepleier der du bor, så kan du jo forsøke å chatte litt med noen. Jeg kan anbefale Si det med ord og kors på halsen.

Det høres også veldig fint ut at du har en hund. Hunder kan være gode til å trøste og de kan være godt selskap!

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 6.2.2023