Jeg blir irritert når jeg er rundt moren min

Jente, 17

Hei. Jeg har lenge kjent på at jeg alltid føler meg irritabel rundt mamma. det føles ut som gleden min forsvinner sekundet henne er hjemme. Hver eneste ting henne gjør irriterer meg. Jeg har ikke lyst å bli sur, men jeg klarer ikke å ikke være det når henne er hjemme. Jeg føler meg kvelt liksom, som om jeg ikke får puste når henne er rundt meg. Jeg har hørt noe om at dette kan være en forsvarsmekanisme hvor hjernen reagerer med sinne eller en «stress respons» som har bygget seg opp over flere år med emosjonell utmattelse når det kommer til familie. Og at det kan være fordi jeg assosierer mamma med press, følelsen av å alltid gjøre ting feil, eller ikke være bra nokk for henne. Jeg har en søster som er «den perfekte datteren» mens det føles som at jeg er den trøblete datteren som alltid gjør ting feil. Det gjør vondt, men jeg klarer ikke å være glad rundt mamma, og henne blir også alltid sint for små ting jeg egentlig gjør for å hjelpe. Vet du hva dette kommer fra?

Svar

Hei

Det høres slitsomt ut sånn du har det hjemme. Mange ungdommer kan nok kjenne seg litt igjen i det du beskriver, men kanskje det er litt ekstra sterkt hjemme hos dere. Forholdet til foreldre kan være komplisert, og i en del familier blir det litt ekstra vanskelig i ungdomstiden.

Du lurer på hvor dette kommer fra. Og jeg tenker at det er fint at du forsøker å forstå hva som skjer når du kjenner på ubehag rundt moren din. Jeg har ikke en forklaring på hvorfor det er sånn, men her er noen tanker:

Du beskriver at moren din har stilt høye krav og at hun blir fort sint. Det er naturlig å kjenne på dette som stressende. Du blir irritert og kjenner deg nesten kvelt, jeg tenker at dette høres ut som reaksjoner på at det har vært mange vanskelige situasjoner. Det er stressende for oss mennesker når andre blir sinte.
Noen ganger kan familier komme inn på litt feil spor. Man kan få en uvane med å ha en dårlig tone, eller at man bare ikke ser alt det bra andre gjør. Kanskje moren din rett og slett har utviklet noen uvaner når det kommer til kontakt med deg.
Det er ikke noe hyggelig når foreldre forskjellsbehandler. Noen ganger må foreldre forskjellsbehandle, fordi barn er forskjellige og har ulike behov. Da kan det være riktig å følge opp et barn ekstra. Men det er jo ikke noe hyggelig når det på en måte blir en perfekt datter og en som er trøbbel. Foreldre skal jo være foreldre hele tiden, og ikke bare være fornøyde når alt er helt perfekt.

Som du forstår tenker jeg at måten du reagerer på kan henge sammen med at ting har vært vanskelig mellom moren din og deg.

Hva kan du gjøre?

Snakk med moren din om at du blir sliten og stressa av situasjonen. Du kan foreslå at dere jobber for å ha hyggeligere tone fremover.
Fortsett med å kjenne etter hva du føler, og se om du kan finne forklaringer. Følelsene gir oss viktig informasjon.
Husk at det ikke er søsteren din sin feil at dere to blir behandlet ulikt. Det er vanlig at søsken kan få litt komplisert forhold når det er situasjoner som dette. Men det beste er jo om dere to kan klare å snakke litt sammen og støtte hverandre.
Du kan gjerne finne noen å snakke med. Det kan være helsesykepleier, det jobber helsesykepleier ved de fleste skolene og ved Helsestasjon for ungdom. Du kan også bestille time hos fastlegen og spørre om fastlegen kjenner til noen psykologer der du bor. Hvis du ønsker noen å snakke med.
Dere som familie kan få hjelp ved familievernkontoret der dere bor.
Husk at hvis moren din er sin eller det er noe som er vanskelig, så kan du alltid ringe eller chatte med Alarmtelefonen for barn og unge.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 17.9.2025