Jeg føler meg litt som jente, men ikke helt. Hvor kan jeg få hjelp?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om tankene dine.

Jeg forstår at du ikke finner deg til rette i det kjønnet du ble tildelt ved fødsel, det kalles helt riktig for kjønnsinkongruens.

Derfra til å faktisk gjøre forandringer på kroppen, kan være både strevsom og vanskelig.

Du skriver ikke noe om du er ute til verden som skeiv, eller om alt dette enda bare er i hodet ditt?

Jeg synes du skal snakke med helsepersonell, for eksempel helsesykepleier, som kan hjelpe deg med å utforske kjønn, og hvordan du gjennom samtaler kan føle deg sikrere på hvem du er og hvordan du har lyst til å fremstå for samfunnet.

I denne perioden med utforsking, kan det være fint om du leter etter et uttrykk du kan være komfortabel med. Som for eksempel et androgynt utseende. Det vil kanskje virke tilfredsstillende på deg, siden du ikke vil være gutt, men heller ikke jente.

Du kan gjøre mye for uttrykket med klær og hår, og måten du ter deg på.

Etter hvert som du blir sikrere på hvem du er, så blir du også tryggere i uttrykket ditt, og du tør å vise verden hvem du er.

Mye kan gjøres av endringer av uttrykket, som gjør at du ikke føler behovet for drastiske og uopprettelige endringer med utseende, som kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende behandling.

Den dagen du for eksempel starter på hormonbehandling, så må du fortsette med det resten av livet.

En chest binder er en slags stram vest som du bruker under klærne og som holder brystene nede. Har du små bryster, så er det ikke sikkert du trenger det, da det kan oppleves både stramt og ubehagelig.

Sterilisering er ikke et alternativ på lenge ennå. Du må være minst 25 år før du får gjort en sånn operasjon. Nå er ikke det lenger et krav for å endre juridisk kjønn i Norge, da det er en svært inngripende operasjon. Før måtte transmenn fjerne livmor og eggstokker før de kunne fortsette mot å endre juridisk kjønn.

Det er riktig at du ved å bruke prevensjon kan slippe mensen. I en overgang når du starter, så vil du nok ha en litt blødningsforstyrrelser, men når du hopper over mensenuken på p-piller, kan du ha kanskje 3-4 blødninger i året i stedet for 12. Noen kan til og med kanskje ha bare en blødning i året.

Det er ikke bare for hindre graviditet at prevensjon brukes. Prevensjon brukes også som medisin i enkelte tilfeller, som i ditt. Det finnes flere typer p-piller, det finnes p-stav, og hormonspiral, alle kan medvirke til at mensen uteblir.

Snakk med helsesykepleier. Der vil du få mer informasjon om det du lurer på om prevensjon, og du kan snakke om følelsene dine rundt kjønn. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)