Jeg føler meg ikke tiltrukket av kjæresten lenger. Hva gjør jeg?

Hei! Dette forstår jeg er utfordrende for deg.

Det å ikke føle seksuell tiltrekning til partner kan være vanskelig (for dere begge to). Jeg leser at du er veldig glad i han, og vil være med han, og at du ikke kommer til å være utro, men at du føler at sex med han nå gir deg ingen ting.

Jeg forstår også at du er redd for å såre han. Det kan føles tungt ut å kjenne på disse tingene alene, spesielt hvis han viser at han gjerne vil være nær deg og ha sex med deg.

Når man har de utfordringene du beskriver, så kan det være lett å tenke på ting her og nå, og fokusere på hva er det som er "galt". Samtidig så trenger det ikke alltid å være noe som er galt, men at det har vært en utvikling av noe, eller en stagnering av noe, som gjør at ting har stoppet litt opp.

Til den problemstillingen du legger frem, så lurer jeg på om vi skal utforske det vi kaller for "forskjellsspørsmål" sammen. Hvordan hadde det vært for deg?

For eksempel: Er det noe du legger merke til i livet ditt, som er en forskjell fra den gangen dere var intime og du følte at du var tiltrukket av han, og nå?

Hva var det som tente deg ved han før? Er det noe som tenner deg nå?

Hvordan hadde det vært om du ble litt kjent med han på nytt? Hva er det som er annerledes fra før og nå?

Se artiklene under for inspirasjon.

Og at dere prøvde ulike øvelser hvor man er nær hverandre, men at det ikke er det seksuelle presset rundt det. Som at man gir hverandre en liten massage, og uten at det skal føre til noe mer, eller at man går og holder hender på en tur? Eller deler en historie man har bært på, hvor du gir noe av deg selv?

Poenget mitt her med alle disse forslagene, er å finne andre måter å være romantiske på og nær, uten at man har et press på det seksuelle.

Så er det også slik, at det hender at kroppen sier ifra om at man ikke vil, fordi det er noe som “blokkerer” en inni seg.

Her kan det for eksempel være at man kjenner at det er noe i seg som sier at det ikke er riktig å ha sex, og at det er flere ting som ligger bak denne følelsen.

Eller så kan det være at det er noe som har skjedd mellom dere som har etterlatt et lite usynlig sår.

Noen ganger så stopper vi å ville ha sex med partneren, også skjønner vi ikke hvorfor. Men når man i terapi, går litt tilbake i tid, så kan man finne ut av at det er andre ting som har skjedd med paret utenfor “soverommet” som kanskje har bidratt til at man skyver den andre unna, eller holder seg unna selv.

Hva tenker du til det? Kan det være noe som har skjedd eller ikke skjedd i parforholdet hvor du tenker at "ja, det såret meg. Eller det trakk meg litt unna. Eller der følte jeg at vi var så forskjellige at jeg ble usikker på framtiden vår". Nå er dette bare eksempler, men kanskje det kan bringe frem noen andre tanker hos deg også?

Til slutt så tenker jeg at det kan være godt å snakke med noen om hvordan man har det. Hvordan hadde det vært for dere å gå til en parterapeut, sexolog eller en familieterapeut?

Artiklene under, og chatten under kan også være til hjelp. Så prøvd dette.

Nå har jeg skrevet masse forslag til deg her i dag. Start med en av forslagene, som passer for deg - og jobb deg videre derfra.

Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.