Jeg vil egentlig ikke flytte sammen med kjæresten

Hei!

Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg. Det er ikke lett å skulle si til kjæresten sin at man ikke ønsker å flytte sammen enda. Når kjæresten din vil det så veldig er det ikke rart hun blir skuffet og lei seg.

Dere er fortsatt unge og jeg synes ikke det er rart at du har lyst til å bo sammen med en kamerat og vente med å bli samboer med kjæresten din. Jeg synes heller ikke det er rart at det er vanskelig å se for seg at dere skal være sammen resten av livet. Det er ikke så lett å se så langt frem når dere er så unge.

Hvis kjæresten din har et sterkt ønske om at dere skal flytte sammen vil hun nok bli lei seg uansett hva slags grunn du gir for å ikke flytte sammen. Det vil såre henne at du ikke ønsker det samme som henne. Men det kan hende det hjelper å gi henne litt tid.

Å flytte sammen er en stor avgjørelse. Det koster også mye penger å leie eller kjøpe bolig, samtidig som det koster mye penger å leve. Det er kanskje det største argumentet for å vente litt med å flytte sammen, nemlig å spare penger. Hvis hun ikke har egenkapital nok nå så må hun spare. Dere må dele på utgiftene og da må hun kunne bidra.

Et annet argument er at du ønsker å bo med en kompis. Hvis dine ønsker ikke blir tatt hensyn til hjelper ikke det på lysten til å flytte sammen med kjæresten. Det er ikke riktig at kjæresten din skal sette en stopper for dine ønsker. Man må gi og ta i et forhold og det er viktig å ta hensyn til hverandre.

Det vil kanskje gi deg et bedre perspektiv på forholdet deres hvis dere bor fra hverandre. Hvis du er usikker på om det er kjæresten din du vil dele resten av livet sammen med trenger du tid og rom til å tenke over det. Det er kanskje ikke et argument som er så lurt å komme med i denne diskusjonen fordi kjæresten din vil nok høre det som at du ønsker å gjøre det slutt.

Sett deg ned med kjæresten din ansikt til ansikt og snakk rolig med henne om denne situasjonen. Hvis det er vanskelig for henne å se dine argumenter kan du foreslå at dere tar en prat med noen sammen om dette. En tredjeperson kan stille gode spørsmål og styre samtalen slik at dere begge blir hørt. Dere kan sjekke ut om det finnes en parterapeut der dere bor eller dere kan gå på helsestasjon for ungdom der dere bor.

Snakk gjerne med foreldrene dine også. Det kan være godt å få støtte i dem.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier