Mamma er sur, maser og legger seg opp i mitt privatliv.

Hei!

Det høres veldig slitsomt ut å være deg for tiden!

Det er ikke rart at du er lei og frustrert over at mamma maser og legger seg opp i ditt privatliv. Mange på din alder kjenner seg nok igjen i dette.

Du er tenåring og antageligvis opptatt av å ha mer privatliv enn før og også i en alder der venner og kjæreste er veldig viktig. Familie blir mindre viktig enn før. Dette er normalt i din alder. Du skal bli mer selvstendig og stole mer på deg selv. Foreldre kan veilede, men ikke bestemme og lede deg slik de gjorde når du var yngre. Mange foreldre synes den måte å være foreldre på er vanskelig. De blir utrygge når de ikke vet hvor barna er og hva de holder på med. De kan da bli mer strenge og sure.

Det er normalt med mer krangling mellom foreldre og tenåringer i denne perioden.

Så hva kan du gjøre?

Jeg skjønner godt at du ønsker deg mer privatliv. Det ønsker alle. Du er 16 år og har rett på privatliv. Retten til privatliv står det om i blant annet barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er en del av lovene i Norge.

Barnekonvensjonen artikkel 16 sier at alle barn har rett til privatliv. Retten til privatliv gjelder også innad i familien, og det betyr at du i utgangspunktet har lov til å bestemme hvor mye informasjon du har lyst til å dele med foreldrene dine. Samtidig er det sånn at foreldrene dine/mammaen din må beskytte deg. De voksne har en plikt til å gi deg god omsorg. I dette ligger også et ansvar for å passe på at du ikke havner i situasjoner som er skadelige eller farlige for deg. Så om mammaen din mener at det du gjør er skadelig for deg så har de rett og plikt til å kunne blande seg inn i ditt privatliv, slik at de kan ta vare på deg. Vis mamma denne artikkelen.

Jeg vil råde deg til å snakke med mamma. Jeg legger ved en artikkel under svaret mitt der det står beskrevet hvordan du kan prate med vanskelige foreldre.

Det er viktig at du tar opp praten når det er god stemning. Da vil hun antageligvis lytte til deg, og ikke gå i forsvar. Ikke kritiser henne, men fortell hvordan det føles for deg.

Det kan lyde slik: "Mamma, jeg vii gjerne snakke med deg. Jeg synes vi krangler og misforstår hverandre for tiden. Det er vanskelig for meg at du ikke stoler på meg og at stemningen er så dårlig. Jeg vil gjerne at vi har det bedre".

Dette er bara et forslag, si det med dine ord og kom med eksempler som har skjedd den siste tiden. Prøv å holde roen. Du kan gjerne skrive ned det du vil si. Det kan hjelpe å rydde opp i tanker og følelser og komme med konkrete eksempler.

Hvis det ikke går å snakke med henne, snakk med venner. Har de det også slik? Har de tips til hvordan du kan få det bedre?

Jeg legger ved flere artikler under svaret mitt du kan kikke på.

Lykke til:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten